Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
367 treff
Bokmålsordboka
191
oppslagsord
rangel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
rangle
(
3
III
, 2)
;
voldsom festing med alkohol
;
svir
(1)
Eksempel
gå på
rangel
Artikkelside
kikke
2
II
,
kike
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kaste et blikk på
;
titte
,
gløtte
(2)
,
glane
Eksempel
kikke
gjennom et hull
;
kikke
i butikkvinduer
;
kikke
lenge på noe
Faste uttrykk
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
kikke fram
komme til syne
sola kikker fram
kikke innom
besøke som snarest
kikke noen i kortene
få greie på noens (hemmelige) planer
Artikkelside
kikke dypt i glasset
Betydning og bruk
drikke for mye alkohol
;
Se:
glass
,
kikke
Artikkelside
-ol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av endelsen i ordet
alkohol
Betydning og bruk
brukt som etterledd i betegnelser for kjemiske forbindelser som er alkoholer
;
i ord som
fenol
og
glyserol
Artikkelside
pjalle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
pjalle
(
1
I)
Betydning og bruk
drikke alkohol
;
ta seg en dram
Eksempel
sitte og
pjalle
Artikkelside
pils
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kortform av
pilsner
Betydning og bruk
lyst øl med smak av
humle
(
2
II
, 2)
og ca. 4,5 volumprosent alkohol
Eksempel
pils
er lysere enn bayer
glass, seidel, halvliter eller flaske med
pils
(1)
Eksempel
bestille tre
pils
Artikkelside
nytelsesmiddelindustri
,
nytingsmiddelindustri
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
industri
(1)
som produserer
nytelsesmidler
;
til forskjell fra
næringsmiddelindustri
Eksempel
nærings- og nytelsesmiddelindustrien er en viktig industri i landet
;
nytelsesmiddelindustrien produserer varer som alkohol, tobakk og sjokolade
Artikkelside
nytelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nyte
Betydning og bruk
det å
nyte
(1)
;
(sterk) følelse av lyst eller velbehag
;
glede
(
1
I)
,
fornøyelse
;
nyting
(1)
Eksempel
det var en
nytelse
å høre henne spille
;
seksuell
nytelse
det å konsumere eller innta
;
nyting
(2)
Eksempel
nytelse av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside
nyting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nyte
Betydning og bruk
det å
nyte
(1)
;
(sterk) følelse av lyst eller velbehag
;
nytelse
(1)
Eksempel
det var en nyting å høre henne spille
;
seksuell nyting
det å konsumere eller innta
;
nytelse
(2)
Eksempel
nyting av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside
alko-
i sammensetning
Opphav
kortform av
alkohol
Betydning og bruk
førsteledd i ord som gjelder alkohol
;
i ord som
alkolås
,
alkometer
og
alkotest
Artikkelside
Nynorskordboka
176
oppslagsord
-ol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av endinga i ordet
alkohol
Tyding og bruk
brukt som etterledd i nemningar for kjemiske sambindingar som er alkoholar
;
i ord som
fenol
og
glyserol
Artikkelside
pils
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
pilsner
Tyding og bruk
lyst øl med smak av
humle
(
2
II
, 2)
og med om lag 4,5 volumprosent alkohol
Døme
pils er lysare enn bayer
glas, seidel, halvliter eller flaske med
pils
(1)
Døme
tinge to pils
Artikkelside
pjalle
2
II
pjalla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
pjalle
(
1
I)
Tyding og bruk
drikke alkohol
;
ta seg ein dram
Døme
han sat og pjalla
Artikkelside
nytingsmiddelindustri
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
industri
(1)
som produserer
nytingsmiddel
;
til skilnad frå
næringsmiddelindustri
Døme
nærings- og nytingsmiddelindustrien er ein stor industri i landet
;
nytingsmiddelindustrien produserer varer som alkohol, tobakk og sjokolade
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nyte
Tyding og bruk
det å
nyte
(1)
;
(sterk) kjensle av lyst eller hugnad
Døme
utsikta var ei rein nyting
;
seksuell nyting
det å konsumere eller innta
Døme
nyting av alkohol er ikkje tillete
Artikkelside
alko-
i samansetning
Opphav
kortform av
alkohol
Tyding og bruk
førsteledd i ord som gjeld alkohol
;
i ord som
alkolås
,
alkometer
og
alkotest
Artikkelside
parfyme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
parfum
‘god lukt’
;
jamfør
parfymere
Tyding og bruk
væske av velluktande essensar, oppløyst i alkohol eller vatn, til å ha på kroppen
Døme
bruke parfyme
lukt av
parfyme
(1)
Døme
lufta er tjukk av parfyme
Artikkelside
neimat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mat ein blir oppfordra til å ete lite av, som feitt, sukker og alkohol, særleg som del av ein
slankekur
eller
diett
(
1
I
, 1)
;
fymat
;
til skilnad frå
jamat
Døme
dietten hadde ei lang liste med neimat
Artikkelside
lever
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lifr
Tyding og bruk
stor kjertel som skil ut
gall
(
1
I
, 1)
Døme
ha småsei og lever til middag
;
levra bryt ned alkohol
som etterledd i ord som
fiskelever
gåselever
skrumplever
Faste uttrykk
frisk på levra
kvik, opplagd, lystig
snakke rett frå levra
seie rett ut det ein meiner
ho snakkar alltid rett frå levra
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100