Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet
Artikkelside

grodag

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tidligere norske statsministeren Gro Harlem Brundtland

Betydning og bruk

  1. årlig ekstra feriedag innført i 1981, som senere ble til en femte ferieuke
Artikkelside

glede seg for tidlig

Betydning og bruk

glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av;
Artikkelside

glede 2

verb

Opphav

norrønt gleðja, av glad

Betydning og bruk

  1. gjøre glad
    Eksempel
    • glede noen med et brev;
    • det gleder meg å høre at du er frisk igjen

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • glede seg til
    se fram til med glede
    • jeg gleder meg til jul
  • glede seg
    være eller bli glad;
    vise eller føle glede
    • her er det mye å glede seg ved;
    • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

prøvesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hver av to saker som en advokat må føre som prøve for å kunne føre saker for Høyesterett
  2. sak som fungerer som en test, og der utfallet får betydning for andre saker senere
Artikkelside

dabbe

verb

Betydning og bruk

bli svakere
Eksempel
  • etter ti minutter dabbet tempoet i fotballkampen

Faste uttrykk

  • dabbe av
    gå senere; bli slappere; minke, avta
    • interessen dabbet av med årene;
    • løperen åpnet sterkt, men dabbet av mot slutten
Artikkelside

rest

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør restere

Betydning og bruk

det som er eller blir igjen av noe;
Eksempel
  • resten blir betalt senere;
  • rester fra middagsbordet;
  • rester av en mur;
  • han sov resten av natta

Faste uttrykk

  • bli/være til rest
    bli, være til overs
  • stå til rest
    være ubetalt
Artikkelside

oppsving

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk; jamfør svinge (2

Betydning og bruk

rask utvikling til det bedre;
Eksempel
  • tankfarten hadde et stort oppsving;
  • partiets oppsving i de senere år
Artikkelside

opplagsnæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør næring

Betydning og bruk

næringsstoffer som en levende organisme lagrer til senere bruk
Artikkelside

nære 2

verb

Opphav

trolig fra lavtysk neren ‘underholde’, jamfør norrønt næra; beslektet med nøre

Betydning og bruk

  1. gi mat eller næring;
    skaffe livsopphold til;
    fø, underholde, livnære
    Eksempel
    • jorda kan ikke nære stort flere mennesker
  2. holde ved like, holde i gang, stimulere
    Eksempel
    • nære fantasien;
    • jeg vil ikke nære slike ondsinnete rykter
  3. kjenne på;
    føle, huse
    Eksempel
    • han nærer en stor interesse for brettspill;
    • hun nærer en intens uvilje mot dem

Faste uttrykk

  • nære en slange ved sin barm / sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • nære seg
    livnære, livberge
    • fisken nærer seg av planktonet i havet;
    • han nærte seg av oppmerksomheten deres
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 11