Bokmålsordboka
restere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å restere | resterer | resterte | har restert | rester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| restert + substantiv | restert + substantiv | den/det resterte + substantiv | resterte + substantiv | resterende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
særlig som adjektiv eller substantiv i presens partisipp: være igjen, stå til rest
Eksempel
- det resterende (beløp) må betales snarest