Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
210 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

glohoppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brød eller kake stekt på glør, heller eller oppå vedovn
Artikkelside

pronasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pronus ‘som heller forover’

Betydning og bruk

det å pronere, innovervridning av fot eller hånd;
motsatt supinasjon
Artikkelside

Vesten

egennavn

Opphav

jamfør vestenom; av foreldet adverb vesten ‘vesta, fra vest’

Betydning og bruk

  1. den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA, vest (2, 2)

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særlig om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold);
    jamfør villvest
Artikkelside

platting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk plat ‘flat’

Betydning og bruk

  1. plattformlignende oppbygning
    Eksempel
    • bygge en platting i hagen
  2. brulegning av heller
  3. flettet tauverk, blant annet brukt til surring
Artikkelside

snart

adverb

Betydning og bruk

  1. om kort tid
    Eksempel
    • så snart som råd;
    • komme snart;
    • nå er det snart slutt på pengene
    • i superlativ:
      • det må skje snarest (mulig)
    • nesten
      • jeg vet snart verken ut eller inn
  2. i komparativ og superlativ: heller
    Eksempel
    • det er vel snarere, snarest stikk motsatt

Faste uttrykk

  • snart det ene, snart det andre
    noen ganger det ene, andre ganger den andre
  • snart sagt
    praktisk talt, nesten
    • folk fra snart sagt hele kloden
  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

nyttedyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av nytte (1

Betydning og bruk

dyr som er til nytte;
motsatt skadedyr
Eksempel
  • heller enn å sprøyte med gift, bruker de nyttedyr som larver for å bekjempe bladlus
Artikkelside

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som heller framover’; trolig beslektet med norrønt hnípa ‘henge med hodet’

Betydning og bruk

framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’
Artikkelside

Vesten

substantiv tags.prop

Tyding og bruk

  1. den vestlege delen av verda;
    Døme
    • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest
Artikkelside

platting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk plat ‘flat’

Tyding og bruk

  1. plattformliknande oppbygg
    Døme
    • byggje ein platting i hagen
  2. brulegging (2) av heller
  3. fletta tauverk, mellom anna nytta til surring og til å lage matter
Artikkelside

getto

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør italiensk ghetto

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
    Døme
    • gettoen i Warszawa
  2. bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert;
    Døme
    • bu i gettoen
  3. område der menneske med same yrke, interesser og liknande bur
Artikkelside

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Tyding og bruk

  1. det å lese;
    Døme
    • få tid til lesnad
  2. Døme
    • boka var heller keisam lesnad
  3. Døme
    • ein mogleg lesnad av teksten
  4. kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
    Døme
    • sitje inne med ein omfattande lesnad
Artikkelside

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
Artikkelside

mjukvoren

adjektiv

Tyding og bruk

heller mjuk
Artikkelside

no 2, nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Tyding og bruk

  1. i denne augeblinken;
    på dette tidspunktet;
    på eit tidspunkt som nett har vore
    Døme
    • no går bussen;
    • det er no du bør gjere det;
    • det er no eller aldri;
    • vi møttest no nyst;
    • takk for no!
  2. i denne perioden;
    i desse dagane
    Døme
    • no for tida;
    • no i vår tid;
    • livet på garden før og no
  3. nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Døme
    • eg trur no det skal gå bra;
    • det vart no ikkje verre heller;
    • det var no det;
    • kva var det no han heitte?
    • høyr no her!

Faste uttrykk

  • no og da
    stundom, av og til
  • til no
    hittil
Artikkelside

nokså, nokso

adverb

Tyding og bruk

til ein viss grad;
temmeleg, tolleg;
Døme
  • hesten er nokså stor;
  • eg er nokså frisk;
  • det varte nokså lenge;
  • det kom nokså mange på møtet

Faste uttrykk

  • nokså godt
    om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’;
    forkorta Ng
Artikkelside

nokolite

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje lite;
heller mykje;
ein del
Døme
  • det vart nokolite eple på treet
  • brukt som adverb
    • vere nokolite tjukk
Artikkelside
Side 1 av 15