Bokmålsordboka
pronasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pronasjon | pronasjonen | pronasjoner | pronasjonene |
Opphav
av latin pronus ‘som heller forover’Betydning og bruk
det å pronere, innovervridning av fot eller hånd;
motsatt supinasjon