Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
gjenge
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage
gjenge
(
1
I
, 2)
Eksempel
gjenge
opp skruer, rør
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
flertall
av
tysk
Gang
Betydning og bruk
gang
,
utvikling
,
tilstand
Eksempel
komme ut av
gjenge
;
være i god(t)
gjenge
spor, rille på skrue, mutter, rør
og lignende
, skruegang
Eksempel
skru en mutter over
gjengen
;
flate, runde
gjenger
;
innvendige, utvendige
gjenger
nøklegang i lås
Eksempel
lås
gjenge
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for én gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med én gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på gang
i emning
noe var på gang
på én gang
samtidig
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
i gang
Betydning og bruk
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
;
Se:
gang
Eksempel
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
Artikkelside
hente
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimta
, opprinnelig ‘føre hjem’
Betydning og bruk
gå etter og bringe med seg tilbake
Eksempel
hente
posten
;
hente
ved
;
vil du
hente
en kniv til meg?
jeg
henter
deg på stasjonen
;
hente
hjelp
skaffe seg, få, vinne
Eksempel
plantene
henter
næring fra jorda
;
hente
seg ære og berømmelse
;
vi har lite å
hente
i dette mesterskapet
;
her er det mye å
hente
lete fram
;
ta, plukke, samle
Eksempel
stoffet er
hentet
fra muntlige kilder
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn penger fra investorer
;
hente inn informasjon
ta igjen
;
innhente
(2)
hente
inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter en påkjenning
;
komme i normal gjenge igjen
hente ut
ta ut fra et sted eller en kilde
de hentet ut omkomne og skadde
;
hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside
hente seg inn
Betydning og bruk
samle seg etter en påkjenning
;
komme i normal gjenge igjen
;
Se:
hente
Artikkelside
gjenget
,
gjengete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
jamfør
gjenge
(
1
I
, 2)
;
som har gjenger
Eksempel
en
gjenget
bolt
Artikkelside
gjengesnitt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gjenge
(
2
II)
og
snitt
(
2
II)
Betydning og bruk
verktøy til å skjære utvendige gjenger med
Artikkelside
gjengelære
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lære
(
2
II)
Betydning og bruk
verktøy til måling av gjenge
Artikkelside
tur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
gresk
tornos
‘sirkel’
Betydning og bruk
plass i rekkefølge
Eksempel
passe sin
tur
i køen
;
stå for
tur
;
gå etter
tur
kortere
eller
lengre reise, ferd, utflukt
Eksempel
ta en
tur
til byen, til fjells, utenlands
;
gå på
tur
;
tur-retur
eller
tur og retur
–
fram og tilbake
;
by
tur
, fot
tur
, ski
tur
, utenlands
tur
vane
,
gjenge
(
1
I
, 1)
Eksempel
komme i
tur
med noe
;
komme ut av
tur
med noe
anfall
,
ri
(
1
I)
Eksempel
hun fikk en
tur
med drikking igjen
avgrenset del av dans
Eksempel
lære alle
turene
i reinlender
Faste uttrykk
i sin tur
på et visst tidspunkt
i tur og orden
i rekkefølge
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
gjenge
2
II
gjenga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
gjenge
(
1
I
, 3)
(på)
Døme
gjenge opp ein skrue, eit røyr
;
bolten er (dårleg) gjenga
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gengi
‘følgje, hjelp’
Tyding og bruk
gang
(1)
,
ferdsel
Døme
ha sitt gjenge der i huset
gang (3–4), utvikling, drift, funksjon
;
far
(
2
II)
,
spor
(
1
I)
Døme
arbeidet er i godt gjenge
;
livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
;
kome ut av gjenge
;
alt har sitt gjenge
–
sin eigen måte e l
spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr
og liknande
;
skruegang
spor
eller
rom som ein mekanisme går (rundt) i,
til dømes
for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør
Artikkelside
rechts
adjektiv
Vis bøying
Uttale
rekjts
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
høgre, høgrehands
;
motsett
links
(1)
Døme
ei skrue med rechts gjenge
brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
Døme
gå rechts
Faste uttrykk
skyte rechts
støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
2
II)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
i gang
Tyding og bruk
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
;
Sjå:
gang
Døme
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
Artikkelside
nippel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘brystvorte, spene’
Tyding og bruk
kort røyrstykke med utvendige gjenge
;
tut for smørjing
og liknande
sambandsstykke mellom eike og felg (på sykkel)
Artikkelside
links
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå tysk
Tyding og bruk
venstre, venstrehands
;
motsett
rechts
(1)
Døme
ein skrue med links gjenge
brukt som adverb: mot venstre
eller
med venstre hand
Døme
mutteren går links
;
ho boksar links
Faste uttrykk
skyte links
støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand
;
jamfør
linksskyttar
han skyt links
Artikkelside
hente
2
II
henta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
opphavleg
‘føre heim’
Tyding og bruk
gå etter og ta med seg tilbake
Døme
hente posten
;
hente ved
;
hente nokon på stasjonen
;
hente hjelp
skaffe seg, få, vinne
Døme
plantene hentar næring frå jorda
;
det var lite å hente der
;
hente heim medaljar
leite fram
;
ta, plukke, samle
Døme
stoffet er henta frå aviser
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn tilbod
;
hente inn informasjon
ta igjen, ta att
;
innhente
(2)
hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
hente seg inn
Tyding og bruk
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
;
Sjå:
hente
Artikkelside
gått
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gátt
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
(
jamfør
II gå
) og
gjenge
Tyding og bruk
fals
(
1
I
, 2)
i dør-
eller
vindaugskarm
;
jamfør
dørgått
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100