Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

formene

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

foreldet: anta
Eksempel
  • det skulle jeg formene

form

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen

til krampen tar en

Betydning og bruk

oftest i den uoffisielle formen til krampa tar en;
alt en orker;
Se: krampe
Eksempel
  • vi lover å prøve til krampa tar oss

brunfe

substantiv intetkjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

sveitsisk storferase som trolig stammer fra den eldste kjente formen for europeisk tamfe

guttene på skauen

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig;
Se: gutt
Eksempel
  • hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen

de store guttene

Betydning og bruk

(oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
de ledende på et område;
Se: gutt
Eksempel
  • 21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset

guttene på gulvet

Betydning og bruk

(ofte i den uoffisielle formen gutta på gølvet);
de som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annen arbeidsplass;
Se: gutt
Eksempel
  • kommunen lyttet til gutta på gølvet

gutt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

Betydning og bruk

  1. barn av hankjønn
    Eksempel
    • få en gutt;
    • gutter og jenter;
    • som gutt var han nokså vilter;
    • begynne å interessere seg for gutter
  2. ung mann;
    mann som er del av et fellesskap
    Eksempel
    • han er bare gutten ennå

Faste uttrykk

  • de gamle guttene
    (oftest i den uoffisielle formen de gamle guttene;
    veteranene, gamleguttene
  • de store guttene
    (oftest i den uoffisielle varianten de store gutta);
    de ledende på et område
  • det er gutt det
    det er en grepa kar
  • gutten i seg
    det barnlige, gutteaktige
    • bevare gutten i seg
  • gutten sin
    grepa kar
    • han er gutten sin

orkidé, orkide

substantiv hankjønn

Uttale

årkideˊ

Opphav

fra nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter formen på rotknollene på noen orkideer

Betydning og bruk

prikke inn

Betydning og bruk

Se: prikke
  1. markere på kupong eller lignende
    Eksempel
    • prikke inn de riktige tallene
  2. få til å passe;
    tilpasse
    Eksempel
    • prikke inn formen til OL
  3. i ballspill: sparke, sende inn i mål
    Eksempel
    • prikke inn ballen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om formen av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har penger
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    betale
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet