Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
477 treff
Bokmålsordboka
212
oppslagsord
fullmåne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måne der en ser hele sirkelen opplyst
Eksempel
lyset fra fullmånen
tid da det er
fullmåne
(1)
Eksempel
det er
fullmåne
;
første
fullmåne
etter vårjevndøgn
Artikkelside
pynte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette
pynt
(
2
II)
på
;
ordne, gjøre penere, utsmykke
Eksempel
pynte
i stua
;
pynte
en kake
Faste uttrykk
pynte bruden
framstille noe så bra som mulig
;
forskjønne
eieren av skisenteret ser ingen grunn til å pynte bruden for potensielle kjøpere
pynte opp
gjøre penere
;
stase opp
pynte opp hjemmet med planter
pynte på
glatte over (uheldig utsagn)
;
forbedre
pynte på rekorden
pynte seg
ta på seg pene klær (og smykker, sminke)
Artikkelside
brille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
beryll
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: to slipte
brilleglass
i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet
eller
verne øynene
Eksempel
et par
briller
;
bruke
briller
;
glemme
brillene
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i overført betydning
: synsvinkel en ser en sak fra
Eksempel
forstå verden gjennom norske briller
;
arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller
Artikkelside
oppsvulming
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen
;
bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten
Artikkelside
oppside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender opp
;
overside
Eksempel
huset ligger på
oppsiden
av veien
heldig konsekvens, særlig om økonomi
Eksempel
lederne ser en klar oppside ved å selge firmaet
Artikkelside
oppstyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
styr
(
2
II)
Betydning og bruk
bråk, spetakkel, uro
;
oppstuss
,
ståhei
Eksempel
de lagde mye oppstyr
;
saken vakte en del oppstyr
;
han ser med undring på alt oppstyret
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
, fra
latin
rarus
‘sjelden’
Betydning og bruk
som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet
;
merkelig, underlig, pussig
;
påfallende
Eksempel
rare
fakter
;
en
rar
fyr
;
dette var rart
;
jeg føler meg så
rar
i hodet
brukt som
adverb
:
han snakker så rart
;
dette ser rart ut
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
ikke rar
ikke god
;
dårlig
han fikk ikke
rare
hjelpen
;
det er ikke rare greiene
mye rart
mye forskjellig
han kan mye
rart
;
på loftet har vi mye
rart
Artikkelside
overse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
eller
lavtysk
;
jamfør
se
Betydning og bruk
ikke bli oppmerksom på
;
ikke se
Eksempel
overse
en trykkfeil
late som en ikke ser
;
se bort fra
;
ringeakte
Eksempel
hun
overser
meg fullstendig
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
godt
(
1
I)
,
bra
Eksempel
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Faste uttrykk
så vel som
like fullt som
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
ansikt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘det en ser på’
Betydning og bruk
framside av hode på menneske
Eksempel
et rynkete
ansikt
;
bli rød i
ansiktet
;
legge
ansiktet
i alvorlige folder
;
jeg ser det på
ansiktet
ditt
person
;
jamfør
fjes
(2)
Eksempel
norsk idrett trenger nye ansikter
Faste uttrykk
ansikt til ansikt
rett overfor
;
konfrontert med
sitte ansikt til ansikt med noen
;
stå
ansikt
til
ansikt
med store vansker
;
stille en
ansikt
til
ansikt
med noe
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
et slag i ansiktet
sterk, uventet krenkelse
miste/tape ansikt
oppleve (offentlig) skam
opp i ansiktet
direkte, uten omsvøp
lyve noen opp i ansiktet
;
le noen rett opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjære ansikt
gjøre grimaser
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
Nynorskordboka
265
oppslagsord
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
på dagevis
Tyding og bruk
på fleire dager
;
Sjå:
dagevis
Døme
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
dagevis
adverb
Tyding og bruk
i fleire dagar
Døme
knall sol etter dagevis med gråvêr
Faste uttrykk
i dagevis
i fleire dagar
drive på i dagevis
;
straumen kunne vere borte i dagevis
på dagevis
på fleire dager
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
beryll
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: to slipte
brilleglas
i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren
eller
vernar auga
Døme
eit par briller
;
bruke briller
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i
overført tyding
: synsvinkel som ein ser ei sak frå
Døme
sjå verda gjennom andre sine briller
;
bli kjent med fortida gjennom moderne briller
;
studere kunst med politiske briller
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
pacer
,
peisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
peiˊser
;
peiˊsar
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
pacemaker
,
hjartestimulator
person som ligg først og
dreg
i eit
løp
(2)
eller ritt
;
ein som
pacar
(
2
II)
;
hare
(
1
I
, 3)
i travsport:
passgjengar
Artikkelside
oversjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
;
jamfør
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
ikkje bli merksam på
;
ikkje sjå
Døme
oversjå ein prentefeil
låst som ein ikkje ser
;
sjå bort frå
;
ikkje vørde
Døme
ho oversåg meg fullstendig
Artikkelside
overdriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
overdrive
Tyding og bruk
som blir gjort i for stor grad
Døme
overdriven bruk av medikament
som ser ut til å vere viktigare eller meir verdfullt enn det er
Døme
overdrivne førestillingar
Artikkelside
til dess
adverb
Opphav
av
dess
(
2
II)
Tyding og bruk
til det, slik
Døme
det er likt til dess
–
det ser ut til det
til den tid, til da
Døme
vent til dess (han kjem)
Artikkelside
pittoresk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
og
fransk
;
frå
latin
pictor
‘målar’
Tyding og bruk
som ser idyllisk ut
;
estestisk tiltalande
;
målande
Døme
eit pittoresk landskap
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100