Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

frå dansk ‘sno, flette’

Tyding og bruk

fare med vrøvl og tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. tale usant;
    tulle, tøyse, vrøvle
    Døme
    • nei, no tøver du berre
  2. vere treg;
    Døme
    • gå og tøve lenge med noko;
    • tøve ei stund før ein svarer
  3. behandle ull eller andre materiale slik at det filtrar seg saman og blir tettare og tjukkare;
    Døme
    • tøve vottar

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: prata

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei prata om gamle dagar;
    • prate politikk;
    • kva pratar du om no?
    • eg prata med sjefen i går
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull

våse 1

våsa

verb

Tyding og bruk

snakke tull;
Døme
  • kva er det du våsar om?

snuvle 1

snuvla

verb

Opphav

samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. tale utydeleg med mykje naselyd;
  2. snakke tull;

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: vasa

Opphav

jamfør norrønt vasast

Tyding og bruk

  1. filtre (saman)
    Døme
    • taua har vasa saman;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Døme
    • vase i hop ei historie
  3. gå planlaust omkring;
    somle
    Døme
    • gå berre og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg vill

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

vrøvl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrøvle

Tyding og bruk

toskete prat eller påstand;
Døme
  • prate vrøvl;
  • dette er reinspikka vrøvl

sludre

sludra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

snakke om laust og fast;
Døme
  • sitje og sludre saman

røle

røla

verb

Opphav

kanskje samanheng med rale

Tyding og bruk

snakke høgt, skravle;