Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;
Døme
  • eg vikla foten på fjelltur

sveipe

sveipa

verb

Opphav

norrønt sveipa; samanheng med svipe

Tyding og bruk

  1. fare laust og raskt over noko
    Døme
    • sveipe over noko med auga;
    • talaren sveipa innom fleire saker
  2. leggje (eit lett og mjukt stoff) tett ikring noko og dekkje det;
    vikle inn i
    Døme
    • sveipe eit spedbarn;
    • ho sveipte jakka om seg;
    • heia låg sveipt i skodde
  3. reinse farvatn for miner (2
  4. rive til seg;
    fate, gripe

vikle seg ut av

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. kome seg ut av noko ein sit fast i
    Døme
    • ho vikla seg ut av grepet hans
  2. kome seg ut av ei knipe
    Døme
    • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing

vikle ut

Tyding og bruk

ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med;
Sjå: vikle
Døme
  • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • vikle krabbane ut av garnet

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar

viklar

substantiv hankjønn

Opphav

av vikle (1

Tyding og bruk

  1. person som arbeider med å lage og reparere motorar, generatorar og transformatorar
  2. liten eller mellomstor sommarfugl i familien Tortricidae, til dømes epleviklar og erteviklar

surre 2

surra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. binde fast med tau eller liknande;
    Døme
    • surre fast noko;
    • dekkslasta måtte surrast;
    • surre eit handklede rundt kroppen
  2. binde saman
    Døme
    • pakka var dårleg surra