Avansert søk

41 treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

uharmonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. prega av musikalsk disharmoni (1)
  2. i overført tyding: som ikkje er harmonisk (2);
    Døme
    • uharmoniske menneske

uorganisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje høyrer til levande organismar og funksjonane deira;
    Døme
    • uorganiske fibrar;
    • uorganisk industriavfall
  2. i kjemi: som ikkje inneheld karbon
    Døme
    • uorganiske syrer
  3. som ikkje er ein harmonisk og naturleg del av ein større heilskap;
    uharmonisk
    Døme
    • teksten var ei uorganisk samanstilling av skildringar

uhøveleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje høver (til eller med noko);
    lite eigna;
    uharmonisk
    Døme
    • uhøvelege reiskapar;
    • uhøvelege klede;
    • ei uhøveleg samanstilling
    • brukt som adverb:
      • buksa er uhøveleg stor
  2. Døme
    • uhøvelege fakter;
    • uhøveleg tale

absurd

adjektiv

Uttale

absurˊd

Opphav

frå latin ‘uharmonisk, urimeleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein absurd påstand;
    • planen er heilt absurd!
    • brukt som adverb
      • det høyrest absurd ut
    • brukt som substantiv
      • det absurde i situasjonen
  2. Døme
    • absurd teater

ulyd, uljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stygg, uharmonisk, avstikkande lyd
Døme
  • det er ein ulyd i motoren;
  • det blir berre ulydar når ho spelar

umåtsam

adjektiv

Tyding og bruk

uhøveleg, uharmonisk
Døme
  • ei umåtsam samanstilling;
  • eit umåtsamt par

dissonere

dissonera

verb

Opphav

av latin dis- og sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

  1. klinge saman slik at det gjev dissonans (1)
    Døme
    • bassen i låten dissonerer med akkordane
    • brukt som adjektiv
      • dissonerande overtonar
  2. i overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
    Døme
    • kva som dissonerer, kan diskuterast

skjerande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om lyd: kvass, uharmonisk
    Døme
    • ha ei skjerande røyst
    • brukt som adverb:
      • spele skjerande falskt
  2. svært tydeleg;
    grell
    Døme
    • ein skjerande kontrast

harmonisk

adjektiv

Opphav

av latin harmonicus; av gresk harmonikos ‘samstemd’

Tyding og bruk

  1. vel tilpassa eller samsvarande;
    likevektig, roleg, fredsam;
    jamfør harmoni (2)
    Døme
    • eit harmonisk heile;
    • vere i ein harmonisk tilstand;
    • eit roleg og harmonisk menneske;
    • harmoniske tilhøve

Faste uttrykk

  • harmonisk mollskala
    mollskala der sjuande trinn er høgd

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • stemme gitaren;
    • stemme eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje