Avansert søk

286 treff

Nynorskordboka 286 oppslagsord

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden

filter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk filtre, opphavleg germansk; samanheng med filt

Tyding og bruk

  1. porøst stoff som væske eller gass blir send gjennom for å bli reinska for partiklar eller liknande
    Døme
    • sigarett med filter
  2. plate eller liknande som held tilbake eller dempar visse fargestrålar
  3. programvare som stoppar uynskt innhald
  4. i overført tyding: dempar, vern
    Døme
    • fortelje sanninga utan filter;
    • eit filter mot vondskapen

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og dansk, same opphav som norrønt meðan ‘mens’, påverka av lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar som uttrykkjer motsetnad, innvending, innskrenking eller liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • han arbeider raskt, men unøyaktig
  2. brukt for å uttrykkje at noko er tilfelle trass i det som er nemnt før;
    og likevel
    Døme
    • det var lite, men godt;
    • sist, men ikkje minst
  3. brukt for å innleie ei forklaring, ei grunngjeving, eit vilkår eller ein føresetnad, ofte som eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka;
    • orsak at eg ringjer så seint, men eg må snakke med deg;
    • beklagar, men sånn er det berre;
    • eit glas til, takk, men kaldt!
    • det går greitt, men ikkje la det gjenta seg
  4. brukt i utrop som uttrykkjer undring, oppmoding, utolmod eller liknande
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!
    • men så svar da, mann!

Faste uttrykk

  • men, men
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • ho fekk vist meg den nye bilen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. rette merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    1. la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    2. kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    4. te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    5. bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

tviegga sverd

Tyding og bruk

noko som har både heldige og heldige sider;
noko som kan slå tilbake på ein sjølv;
Sjå: tviegga
Døme
  • oljerikdomen er eit tviegga sverd

tvangsreturnere

tvangsreturnera

verb

Tyding og bruk

sende ein migrant tilbake til heimlandet (eller anna land) mot deira vilje
Døme
  • politiet tvangsreturnerer fleire tusen menneske kvart år;
  • dei vart tvangsreturnerte
  • brukt som adjektiv:
    • tvangsreturnerte asylsøkjarar

pantegods

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: eigedom som var pantsett;
    jamfør pante (2)
  2. flasker og liknande som ein skal pante (1) for å få pengar tilbake
    Døme
    • ta med pantegodset i butikken

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har egg (1, 1) på begge sider;
    Døme
    • ei tviegga øks
  2. som har både heldige og uheldige sider;
    som kan slå tilbake på ein sjølv
    Døme
    • statusen som legende er tviegga

Faste uttrykk

  • tviegga sverd
    noko som har både heldige og heldige sider;
    noko som kan slå tilbake på ein sjølv
    • oljerikdomen er eit tviegga sverd

tusenfald 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mengd på tusen;
særs stor mengd
Døme
  • blomar i tusenfald;
  • få tusenfold tilbake