Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
stopp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stoppe
(
2
II)
materiale til å
stoppe
(
2
II)
med
Døme
stolar utan stopp og puter
Artikkelside
stopp
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stoppe
(
3
III)
, stans, stogg
;
opphald
Døme
lønsstopp
;
motorstopp
;
arbeide utan stopp
;
brått var det stopp
det at noko er slutt
Døme
med dette får vi seie stopp
–
med dette får vi (av)slutte
stoppestad
Døme
buss-stopp
Faste uttrykk
seie stopp
seie frå at ein ikkje vil meir
;
protestere
med dette får vi seie stopp
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
dytte
(
1
I)
,
fylle
(
2
II)
;
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Døme
stoppe møblar
;
stoppe ut fuglar og dyr
reparere med nål og tråd
;
bøte
Døme
stoppe strømper
Artikkelside
stoppe
3
III
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stogge
Døme
stopp tjuven!
stoppe kjeften på ein
–
få ein til å teie
;
bussen stoppa med eit rykk
;
stoppe opp
Artikkelside
i veg
Tyding og bruk
Sjå:
veg
av garde
;
av stad
Døme
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
Døme
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå vegane etter kyrne i åkeren
lage eller rydde opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
;
sjå nokon på lang veg
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
;
til hinder
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringte
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
dvale
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dvala
(
n
)
Tyding og bruk
tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar på grunn av ugunstige ytre tilhøve
Døme
epla ligg i dvale
;
bjørnen har vakna frå dvalen
;
bakteriane kan liggje i dvale i fleire tiår
som etterledd i ord som
vinterdvale
i overført tyding: passivitet, ventetid, pause
Døme
folket vakna opp av dvalen
;
planane har lege i dvale
;
bandet gjekk i dvale
Artikkelside
halv
2
II
substantiv
ubøyeleg
Faste uttrykk
stopp en halv
stopp en hal
Artikkelside
markere
markera
verb
Vis bøying
Uttale
markeˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
germansk
;
samanheng
med
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere klart synleg
eller
kjenneleg
;
vise med teikn
;
poengtere
Døme
markere skiløypa med raude band
;
vi må markere utgjevinga med ein fest
;
hunden markerte at han var på sporet
i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
Døme
vi må markere motspelarane på hjørnesparka
vere synleg teikn for
;
stå for
;
signalisere
Døme
dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet
;
skiltet markerer full stopp
;
den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen
Faste uttrykk
markere seg
vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
han skal alltid markere seg på møta
;
ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside
hal
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
stopp en hal
(etter engelsk
stop and haul
eller nederlandsk
stop en haal
‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100