Avansert søk

167 treff

Nynorskordboka 167 oppslagsord

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, smale stykke av tre, glassfiber eller liknande til å feste på kvar fot for å gå eller gli på snø
    Døme
    • gå på ski
  2. mei til å setje under kjelke, fly eller liknande
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen

randoné, randone

substantiv hankjønn

Uttale

randoneˊ

Opphav

av fransk randonnée ‘lang tur’

Tyding og bruk

det å gå på ski (med fellar) oppover i bratt terreng og drive frikøyring ned frå toppen

fellski

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fell

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt feldr

Tyding og bruk

  1. loden, hårdekt hud på visse dyr;
  2. reidd skinn brukt til overbreisle;
    jamfør skinnfell
  3. remse eller felt av (natur)fiber (til å leggje) under ski for å få (betre) feste

Faste uttrykk

  • krype under fellen
    leggje seg

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

alpint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. køyring på ski i bratt terreng
    Døme
    • mange nordmenn står alpint
  2. Døme
    • tevle i alpint

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla (2 og låm

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende
    Døme
    • stå slalåm;
    • i feriane køyrde dei slalåm i Sveits
  2. alpin skidisiplin i ei merkt løype med portar og krappe svingar;
    til skilnad frå storslalåm, super-G og utfor
    Døme
    • verdscupen i slalåm
  3. det å bevege seg eller køyre frå side til side
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane;
    • han sprang slalåm mellom regndropane

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘frå Alpane’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, kjem frå Alpane eller andre fjellstrøk
    Døme
    • den alpine sona;
    • alpin vegetasjon;
    • alpine busetjingar
  2. som gjeld (stor)slalåm og utfor på ski
    Døme
    • alpin skisport

Faste uttrykk

fljot, fløt

adjektiv

Opphav

norrønt fljótr; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein fljot kar;
    • vere fljot til å arbeide
  2. rask og fyrig;
    Døme
    • ein fljot hest
  3. tidleg (ute)
    Døme
    • du er fljot;
    • fljote potetslag
  4. med god glid;
    Døme
    • fljote ski;
    • fljott føre

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans