Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
543 treff
Nynorskordboka
543
oppslagsord
si
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
sjuande tone i durskalaen
;
ti
(
1
I)
Artikkelside
si
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
same opphav som
side
Faste uttrykk
på si
utanom, i tillegg
jobbe litt på si
;
ha eit forhold på si
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sinn, sín, sitt, sínir
;
i tyding 4 med innverknad frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje
person
eintal
eller
fleirtal
:
Døme
ho kravde løna si
;
han lånte bort sykkelen sin
;
dei vaska hendene sine
brukt som
substantiv
:
han har hatt sitt å stri med i livet
;
ho syter for seg og sine
brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
Døme
vege sine 100 kg
brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
Døme
det var guten sin!
det er jenta si som veit å ordne opp!
brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
Døme
det er guten si bok
;
det var mor sine ord
;
dette er Stortinget si sak
;
Hansen sine bur i nabohuset
Faste uttrykk
få sitt
få det som fell på ein eller det ein fortener
gjere sitt
gjere det som krevst
;
ta sin del av oppgåvene
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
gå sin veg
gå vekk
ha sine fordelar
ha visse fordelar
denne metoden har sine fordelar
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
til sine tider
av og til
Artikkelside
vedkjenningsskrift
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrift
(
1
I
, 4)
(i tillegg til Bibelen) som eit kyrkjesamfunn byggjer læra si på
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
kløyvd infinitiv:
grava
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
hyre
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hure
‘leige’
Tyding og bruk
arbeid på skip
Døme
få hyre
;
ta hyre
løn for sjøfolk
Faste uttrykk
ha si fulle hyre med
måtte streve hardt for å greie (noko)
Artikkelside
hyre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hýrr
‘blid, venleg’
Tyding og bruk
det å vere livfull
;
lag
,
lune
(
1
I)
Døme
vere i god hyre
trivnad
;
lykke i verksemda si
Døme
han hadde ikkje noka hyre med den kua
Artikkelside
heite
2
II
heita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heita
Tyding og bruk
ha til namn
Døme
han heiter Mohamed
;
kva heiter du?
ho heiter Eli etter bestemor si
;
kva heitte firmaet du arbeidde for?
hovudstaden i Noreg heiter Oslo
;
det fjellet heiter Oksskolten
;
avisa heiter Agderposten
;
det er så sant som eg heiter Sara
kallast
Døme
det er noko som heiter moral
;
det er ikkje noko som heiter vil ikkje
;
ho er veldig interessert i alt som heiter sport
;
dei eig ikkje det som heiter samvit
;
jobben tappa meg for alt som heiter energi
ha som (korrekt) språkleg nemning
Døme
kva heiter ‘tog’ på tysk?
det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’
Faste uttrykk
det heiter så
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
heite seg
bli sagt
det heiter seg at han drog til Amerika
som det heiter
som det blir kalla
;
som det ofte blir sagt
ho er designar, som det heiter
;
ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside
skaphomse
,
skåphomse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
homse
som skjuler legninga si
;
jamfør
skap
(
2
II
, 2)
Artikkelside
gifte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gifte
(
3
III)
Tyding og bruk
(kvinneleg)
gifte
(
2
II
, 1)
Døme
ho er ei god, høveleg gifte
;
ho henta gifta si frå grannebygda
Artikkelside
1
2
3
…
55
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
55
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100