Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 493 oppslagsord

si 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

sjuande tone i durskalaen;
Artikkelside

si 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som side

Faste uttrykk

  • på si
    utanom, i tillegg
    • jobbe litt på si;
    • ha eit forhold på si
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sine – syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kg – vege (litt over) 100 kg;
      • ta si tid – ta lang tid;
      • gå sin veg – gå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørre – vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sin – ei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine – familien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein eller det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som krevst;
    ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

mammajente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(lita) jente som liker best å vere med mora si;
til skilnad frå pappajente
Artikkelside

mammagut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(liten) gut som liker best å vere med mora si;
til skilnad frå pappagut (1)
Artikkelside

gjeldsoffer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som på grunn av dårlegare tider, arbeidsløyse eller liknande ikkje kan betale gjelda si
Artikkelside

gjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerð; av gjere

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ho er trufast i all si gjerd;
    • både i ord og gjerd
  3. Døme
    • denne har slike gjerder
  4. Døme
    • gjere det på ymse gjerder;
    • det er ei fin gjerd på dette;
    • det er inga gjerd på det

Faste uttrykk

  • i gjerde
    i ferd med å bli til eller ta form;
    i emning
    • dei forstod kva som var i gjerde
Artikkelside

gjennombore

gjennombora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

trengje tvers gjennom;
gjennomhole
Døme
  • de gjennombora veggen med kuler;
  • riddaren gjennombora draken med lansa si
Artikkelside

gjeld 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gjald ‘betaling’, samanheng med gjelde (1; gild og gilde (1

Tyding og bruk

  1. pengar ein skuldar nokon;
    Døme
    • setje seg i gjeld;
    • betale gjelda si;
    • ettergje gjeld;
    • dei har over ti millionar i gjeld
  2. i overført tyding: (moralsk) plikt til å vere takknemleg eller gjengjelde hjelpa ein har fått

Faste uttrykk

  • stå i gjeld til
    • skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    • ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betyding
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til sin familie
Artikkelside

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir helt fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir heldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt
Artikkelside
Side 1 av 50