Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

refundere

refundera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘la strøyme tilbake’

Tyding og bruk

betale tilbake;

yte vederlag for;

erstatte (4), godtgjere (1)

Døme

fylket refunderer 80 prosent av utgiftene

godtgjere

godtgjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gje vederlag for;
erstatte, dekkje, bøte;
refundere
Døme
- godtgjere skaden;
- dei godtgjorde utgiftene
prove, dokumentere
Døme
- godtgjere påstandane;
- han har godtgjort at han er frisk

refusjon 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør refundere

Tyding og bruk

det å få betalt tilbake eit utlegg ein har hatt;

godtgjersle, tilbakebetaling, vederlag

Døme

krevje refusjon av reiseutgiftene;
dei fekk refusjon av billettane etter avlysinga

refundering

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

Døme

dei bad om refundering av billettutgiftene

refusere

refusera

verb

Opphav

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Tyding og bruk

ikkje godta;

seie nei til;

vrake (1), avvise (2), avslå

Døme

avisa refuserte innlegget;
forfattaren vart refusert av fleire forlag