Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
rage
1
I
raga
verb
kløyvd infinitiv:
raga
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
stikke opp
;
reise seg
Døme
tårnet ragar i vêret
i
overført tyding
: bli oppfatta som betre eller viktigare enn andre
;
heve seg over
Døme
litterært ragar ho over dei andre
Artikkelside
rage
2
II
raga
verb
kløyvd infinitiv:
raga
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rage
(
1
I)
og
rave
(
3
III)
Tyding og bruk
svaie att og fram (i alkoholpåverka tilstand)
;
sjangle
,
vakle
Døme
dei kom ragande
Artikkelside
sjage
sjaga
verb
kløyvd infinitiv:
sjaga
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stag
Tyding og bruk
gå ustøtt
;
rage, sjangle
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
fint vêr
;
det er kaldt i vêret
som etterledd i ord som
godvêr
sommarvêr
styggevêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
sigle mot vêret
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I
, 1)
,
teft
(1)
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppnå godvilje
;
be om nåde
bort i/borti vêret
utan noko meining eller samanheng
ho svarte bort i vêret
;
meldinga var heilt borti vêret
få vêret av
få greie på noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
i hytt og vêr
utan ein plan eller eit bestemt føremål
;
på måfå
han svarte i hytt og vêr
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
, opphavleg ‘setje i rask rørsle’
Tyding og bruk
sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
Døme
skyte på blink
;
skyte med pil og boge
;
skyte
med skarpt
;
ho skyt skot på skot
;
dei skaut varselskot
bruke skytevåpen for å drepe
Døme
skyte elg
;
han tilstod før han skaut seg
;
dei vart skotne og drepne i kampar
brukt som adjektiv:
ein skoten fugl
minere
(1)
,
sprengje
(1)
Døme
skyte
ut ei tomt
;
dei varslar før dei skyt
;
han har skote bort ein bergknaus
i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
Døme
ho får ballen og skyt mål
;
han har skote i tverrliggjaren
skuve
,
støyte
(2)
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
strekkje i vêret
Døme
katten skyt rygg
sende ut
Døme
auga skaut lyn
;
fjorden skyt armane sine inn i landet
strekkje seg
Døme
eit nes skyt ut i vatnet
begynne å gjere stor fart
;
haste av stad
Døme
skyte
fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
kome fram
;
vise seg
Døme
ein tanke skaut opp i henne
setje skot
;
spire
Døme
treet skyt knoppar
;
eika skaut nye skot
;
åkeren har skote
fotografere
,
filme
(1)
Døme
skyte
naturscener
brukt som adjektiv: svært sliten
;
utkøyrd
Døme
han kjende seg heilt skoten
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
skyte fram
skuve framover i tid
dei har skote fram avgjerda til neste møte
strekkje fram (kroppsdel)
skyte fram brystet
vekse fram
;
gro
knoppar skyt fram
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
valforskaren skaut frå hofta
skyte gullfuglen
få ei brå vinning
;
gifte seg til rikdom
;
leggje gullegget
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
skyte i vêret
rage høgt
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
skyte inn
om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
skyte
inn ei børse
innvie ved å avfyre skot
dei skaut inn det nye året
føye til, smette inn
skyte
inn ein merknad
betale inn
kommunen skyt inn fleire millionar
skyte ned
skade eller drepe med skotvåpen
han vart skoten ned
skyte opp i lufta og treffe noko
skyte ned eit fly
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
skyte saman
samle saman
;
spleise
dei skyt saman til reisepengar
skyte seg
ta livet av seg med skytevåpen
han skaut seg i hovudet med hagla
skyte seg inn under
dekkje seg bak
dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
skyte til
leggje til
dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført
Artikkelside
svage
svaga
verb
kløyvd infinitiv:
svaga
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sveig
(
2
II)
Tyding og bruk
lee seg att og fram (om same punktet)
;
rage
(
2
II)
,
slingre
(1)
,
svaie
(1)
Døme
treet stod og svaga
Artikkelside
slage
slaga
verb
kløyvd infinitiv:
slaga
Vis bøying
Opphav
av
slag
(
1
I)
Tyding og bruk
baute
,
krysse
(
1
I
, 6)
Døme
båten slagar innover
spasere
gå i krokete linje
;
rage
(
2
II)
,
sjangle
Artikkelside
skyte i vêret
Tyding og bruk
Sjå:
skyte
,
vêr
rage høgt
Døme
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
vekse fort
Døme
jenta har skote i vêret
;
prisane skyt i vêret
Artikkelside
ragge
2
II
ragga
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
rage
(
2
II)
Tyding og bruk
gå seint og tungt (som ein gamling)
Artikkelside
ruve
3
III
ruva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rue
(
1
I)
Tyding og bruk
vere eller virke stor
;
rage
(
1
I
, 1)
Døme
fjella ruver i bakgrunnen
;
han ruvde over dei andre
i
overført tyding
: vere viktig
;
ha stor verd
Døme
eit verk som ruver i musikkhistoria
;
han ruver i rolla si
verke så
eller
så (stor), sjå ut til
Døme
ho ruver for å vere minst ti år
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100