Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

prosjektil

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør projisere

Tyding og bruk

kule, granat eller liknande som blir kasta eller skoten ut or eit våpen

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    • skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    • strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    • vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    • om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    • føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    • betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    • skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    • skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skotskot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta, av rocca ‘tein’, opphavleg same opphav som rokk (1

Tyding og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein reaksjonsdriven motor eller liknande
    Døme
    • skyte opp rakettar;
    • rakettane fór opp mot himmelen
  2. våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning;
    Døme
    • landet har skote opp fleire rakettar;
    • fleire hus vart øydelagde av rakettane
  3. sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar;
    Døme
    • skyte opp rakettane på nyårsaftan
  4. fartøy med rakettmotor og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
    Døme
    • dei har sendt ein rakett til Mars;
    • dei tre astronautane drog i raketten til månen

Faste uttrykk

  • ein rakett i baken/rumpa/ræva
    noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten eller liknande
    • tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han;
    • skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva;
    • dei er så treige, dei treng ein rakett i baken

kule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Kugel

Tyding og bruk

  1. geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
  2. stor eller liten, hol eller massiv lekam som liknar ei kule (1, 1)
  3. Døme
    • kulene peip rundt øyra;
    • bli råka av ei kule
  4. Døme
    • bli norsk meister i kule

Faste uttrykk

  • gå/kome som ei kule
    røre seg i stor fart
    • ho kom som ei kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som ei kule
  • sitje som ei kule
    fungere perfekt
    • sluttpoenget sat som ei kule

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

ballistisk

adjektiv

Uttale

balisˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld ballistikk

Faste uttrykk

  • ballistisk bane
    bane (1, 3) som ein lekam lagar, og som berre er påverka av gravitasjon og luftmotstand
    • ei høg ballistisk bane
  • ballistisk missil
    våpen (1) som følgjer ei ballistisk bane etter utskyting, og som ikkje kan styrast under flukta
  • ballistisk pendel
    apparat til å måle farten på eit prosjektil med når det startar

sprengladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ladning av sprengstoff i prosjektil, minehol eller liknande

gjennomslagskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kraft som eit prosjektil har til å trengje gjennom panser eller liknande
  2. evne til å gjere seg gjeldande
    Døme
    • ideen har inga gjennomslagskraft