Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

opp ned

adverb

Tyding og bruk

  1. med den øvste delen nedst
    Døme
    • snu koppen opp ned;
    • gekkoen gjekk opp ned tvers over taket
  2. i overført tyding: forvrengje fullstendig, stille på hovudet
    Døme
    • nokre få ord som snudde opp ned på alt

trediagram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diagram som viser over- og underordning ved hjelp av linjer som liknar eit tre, til vanleg vendt opp ned
Døme
  • teikne eit trediagram over organisasjonen

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vektaer for lett;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen tilòg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • vrengje
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sineordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle tingsaumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlèt rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg

setje/stille saka på hovudet

Tyding og bruk

snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva;
Sjå: hovud
Døme
  • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
  • domen stilte saka på hovudet

stå på hovudet

Tyding og bruk

Sjå: hovud
  1. stå opp ned
  2. vere endevend eller i vill uorden
    Døme
    • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet