Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

nordiske greiner

Tyding og bruk

i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
til skilnad frå alpine greiner;
Sjå: nordisk

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. mynteining verd 1/100 krone
    Døme
    • i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd ⅛ mark

Faste uttrykk

  • ikkje ein øre
    ingen betaling;
    ingenting
    • ho fekk ikkje ein øre for innsatsen;
    • han åtte ikkje ein øre
  • ikkje verd fem øre
    utan verdi
    • rapporten er ikkje verd fem øre;
    • det er ikkje verdt fem øre
  • på øren
    nøyaktig
    • det stemmer på øren

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sams nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå
Døme
  • ordet finst i urnordisk

ving

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opphavleg lånt frå nordisk; same opphav som veng

Tyding og bruk

  1. i lagidrett: kantspelar
    Døme
    • i dag byrjar ho som venstre ving;
    • han kan spele både ving og back
  2. del av bana nærmast sidelinja
    Døme
    • spele på vingen;
    • eit presist innlegg frå vingen
  3. underavdeling av ein skvadron (1)

viking 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr; jamfør viksk

Tyding og bruk

  1. nordisk, sjøfarande krigar eller handelsmann frå vikingtida
    Døme
    • vikingane herja både i vesterveg og austerveg
  2. samnemning for folkesetnaden i Norden i vikingtida
    Døme
    • vikingane bygde avanserte båtar
  3. i overført tyding: hardhaus
    Døme
    • ho er ein viking til å bade

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;

tollunion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

semje mellom statar om eins tollsatsar og tollstell
Døme
  • planar om nordisk tollunion

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. tidlegare nordisk mynteining
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling
  2. pengestykke
    Døme
    • tre blanke skillingar
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort

skalp

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg frå nordisk; jamfør norrønt skalpr ‘sverdslire’

Tyding og bruk

  1. avflådd hovudhud med hår, tidlegare nytta som trofé i visse kulturar

Faste uttrykk

  • ta skalpen på
    vinne over;
    ta knekken på
    • ho tok skalpen på OL-meisteren