Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
74 treff
Nynorskordboka
74
oppslagsord
mai
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, etter guden
Maius
Tyding og bruk
den femte månaden i året
Døme
i mai månad
;
dei første dagane i mai
;
Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside
maie
maia
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
eldre
dansk
‘pynte (kyrkjer, hus) med lauv’
;
frå
lågtysk
meien
, med forelda tyding ‘nysprotte lauv’
Faste uttrykk
maie seg ut
spjåke seg til
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár
n
Tyding og bruk
i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
Døme
sein, tidleg vår
;
i fjor vår
;
til våren
;
lengte etter våren
;
det gjekk både vinter og vår
–
svært lang tid
i
astronomi
: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C
Faste uttrykk
i vår
våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside
vøle
3
III
vøla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
véla
Tyding og bruk
setje i stand
;
reparere, bøte
Døme
vøle eit gammalt hus
;
kvar vår vølte dei båtane
;
dei vøler litt på vegen etter regnvêret
stelle til, pynte
Døme
vøle kring husa til 17. mai
Faste uttrykk
vøle om
setje i stand
;
reparere
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
3
III)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kvass, skarp ende
;
brodd
(1)
,
odd
(1)
Døme
ei nål endar i ein spiss
som etterledd i ord som
knivspiss
nålespiss
pilspiss
fremste delen av noko
Døme
gå i spissen av 17. mai-toget
person som merkjer seg ut
;
leiar
(1)
Døme
spissane i fagrørsla
i fotball:
angrepsspelar
i fremste lagdelen
Døme
spele spiss
;
eit lag har til vanleg ein eller to spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
setje ein spiss på sausen med litt raudvin
Faste uttrykk
i spissen for
i leiinga av
;
i brodden for
stå i spissen for arbeidet
;
gå i spissen for å samle inn pengar
setje ein spiss på
gjere ekstra godt
;
auke verknaden av
turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
setje på spissen
presse til det ytste
;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside
pakke
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pakki
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
noko som er pakka i papir, eske
eller liknande
;
(innpakka) gåve
Døme
få ei pakke i posten
;
ei pakke kjøtdeig
;
få mange pakker til jul
som etterledd i ord som
matpakke
sigarettpakke
knippe av framlegg, tilbod
eller
tiltak samordna til ei heilskapsløysing
som etterledd i ord som
kanalpakke
krisepakke
skattepakke
Faste uttrykk
full pakke
alt som høyrer med
på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
heile pakka
alt som høyrer med
17. mai med bunader, sløyfer, barnetog og heile pakka
Artikkelside
første
,
fyrste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
først
(
3
III)
Tyding og bruk
som er nummer éin i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til éin (1.)
Døme
for
første
gong
;
ta det
første
steget
;
første mai
;
første verdskrigen
;
i
første
omgang
;
eit første steg på vegen
brukt som substantiv
ho vil støtt vere den første
;
dei siste skal bli dei første
;
det første som eg hugsar
;
for det første vil eg ikkje, for det andre kan eg ikkje
lengst framme, best, viktigast
Døme
kome i første rekkje
;
reise på første klasse
;
det første og mest grunnleggjande prinsippet
Faste uttrykk
aller første
før alt anna (i ei rekkjefølgje)
dette var den aller første konserten deira
første og beste
som er det første ein finn utan omsyn til kvalitet
han valde den første og beste sykkelen han kunne finne
med det første
snart; førebels
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
fjerde
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fjórði
Tyding og bruk
som er nummer
fire
(
1
I
, 1)
i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til fire (4.)
Døme
i fjerde høgda
;
dette er fjerde gongen
;
kvar fjerde dag
;
den fjerde mai
Faste uttrykk
den fjerde statsmakta
pressa
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100