Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

kunnig

adjektiv

Opphav

norrønt kunnigr

Tyding og bruk

  1. som har god kunnskap;
    som er dyktig
    Døme
    • kunnig i lovene
  2. Døme
    • gjere noko kunnig

undergjeven

adjektiv

Opphav

norrønt undirgefinn, truleg frå lågtysk; etter mellomalderlatin

Tyding og bruk

som er underlagd ei myndigheit eller ordning;
Døme
  • næringa er undergjeven streng kontroll;
  • alle er undergjevne lovene;
  • vere undergjeven leiaren

tydelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere tydeleg (2)
Døme
  • presisjon og tydelegheit i lovene

Faste uttrykk

  • med tydelegheit
    med klarleik;
    tydeleg
    • dette syner problema med all tydelegheit

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

utsetje nokon for
Døme
  • underkaste nokon streng disiplin

Faste uttrykk

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

forsynde

forsynda

verb

Opphav

av synd

Faste uttrykk

  • forsynde seg
    gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde
    • forsynde seg mot lovene

etablert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Døme
    • etablerte artistar;
    • ein etablert restaurant;
    • etablerte par med stabil økonomi
  2. allment godkjend
    Døme
    • dette er etablert praksis;
    • etablerte sanningar;
    • det etablerte politiske systemet
    • brukt som substantiv
      • nye idear som utfordrar det etablerte;
      • motstand mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld;
    establishment

underkaste seg

Tyding og bruk

tilpasse seg;
Døme
  • underkaste seg lovene

unntakstilstand, unnatakstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rettsleg tilstand (til dømes under krig eller kriser) der dei vanlege lovene er sette ut av kraft
Døme
  • regjeringa har innført unntakstilstand for å skape ro og orden