Avansert søk

31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

liste 2

lista

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

lage liste over;
føre på ei liste
Døme
  • ho er lista som ein artist ein bør kjenne til

Faste uttrykk

  • liste opp
    ramse opp

liste 3

lista

verb

Opphav

av list (2

Tyding og bruk

gå varsamt og (nesten) lydlaust;
luske, smyge, lure
Døme
  • kome listande

Faste uttrykk

  • liste seg
    smyge seg
    • liste seg inn i huset

liste 4

lista

verb

Opphav

av list (1

Tyding og bruk

setje lister på
Døme
  • liste ei dør

list 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lista

Tyding og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller anna, ofte med profilert tverrsnitt, mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
  2. vassrett stong på stativ for høgde- og stavhopp som ein skal hoppe over
    Døme
    • lista ligg på 2,20

Faste uttrykk

  • leggje lista høgt/lågt
    setje seg høge eller låge mål;
    ha høge eller låge krav
    • trenaren la lista høgt for spelarane;
    • lærarane legg lista lågt i starten av skuleåret

list 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt list ‘kunst, klokskap’

Tyding og bruk

snedig framgangsmåte;
kløkt, lureri
Døme
  • bruke list

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe

liste 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk lista; same opphav som list (1

Tyding og bruk

skriftleg opprekning av personar, ting, ord eller tal (i loddrette rader)
Døme
  • setje opp ei liste;
  • skrive seg på ei liste;
  • stå øvst på lista til kommunevalet

merkje, merke 3

merkja, merka

verb

Opphav

norrønt merkja; av mark (5

Tyding og bruk

  1. setje merke på
    Døme
    • merkje sauer;
    • løypa er merkt med raude band;
    • turlaget merkjer opp stiar;
    • merkje av på lista kven som er til stades;
    • arrangøren merkte vegen med skilt
  2. setje spor etter seg;
    prege
    Døme
    • vere merkt av mange års slit
  3. stemple (som uheiderleg);
    Døme
    • ein merkt mann

Faste uttrykk

  • merkje av
    gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke;
    markere, peike ut, vise
  • merkje seg
    innprente seg noko;
    merke seg
  • merkje seg ut
    skilje seg ut
    • merkje seg ut frå dei andre
  • merkje ut
    peike ut, utheve, skilje ut

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei la ut på ein stille fjord;
  • eg treng ei stille stund;
  • ho var stille og alvorleg;
  • politiet melder om ei stille helg
  • brukt som adverb:
    • båten låg stille;
    • eg lista meg stille ut

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne

toastmaster

substantiv hankjønn

Uttale

tåuˊstmaster

Opphav

engelsk

Tyding og bruk

person som ordnar med lista over og presentasjonen av talarane ved ein festmiddag;