Avansert søk

67 treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

kvass 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk

Tyding og bruk

syrleg, gjæra drikk som liknar mørkt øl

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

ukvass

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ei ukvass øks

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    1. la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    2. ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

sentrumsbor

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

bor (1 med ein kvass pigg midt på enden

sylkvass

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært kvass
    Døme
    • ei sylkvass nål
  2. i overført tyding: intelligent, innsiktsfull eller råkande;
    Døme
    • eit sylkvast svar

sylskarp

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kvass som ein syl;
    svært kvass
    Døme
    • ei sylskarp øks
  2. svært intelligent
    Døme
    • ein sylskarp student
  3. treffande eller velformulert
    Døme
    • ho leverte ein sylskarp analyse av samtida
  4. med svært god biletkvalitet
    Døme
    • skjermen er sylskarp

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter

skjelle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skjelle (3

Tyding og bruk

  1. kvass, kald vind i dalstrøka ned mot sjøen
  2. jamn landvind