Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klander

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klandr

Tyding og bruk

Artikkelside

orsake

orsaka

verb
kløyvd infinitiv: orsaka

Opphav

av or (4 og sak

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    verne mot klander;
    jamfør orsak
    Døme
    • du lyt orsake at eg ikkje kan kome
  2. gje gode grunnar for;
    Døme
    • målet orsakar måten

Faste uttrykk

  • orsake seg
    kome med grunnar for å rettferdiggjere seg
    • eg orsaka meg med at alarmen ikkje ringde
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå gresk , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium

Tyding og bruk

  1. nedsetjande omtale;
    Døme
    • kome med kritikk;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna;
    Døme
    • få god kritikk
  3. vitskapleg kjeldegransking

Faste uttrykk

  • under all kritikk
    svært dårleg
    • saksbehandlinga er under all kritikk
Artikkelside

daddel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Tadel

Tyding og bruk

Døme
  • gje både ros og daddel

Faste uttrykk

  • riddar utan frykt og daddel
    person utan feil og manglar
Artikkelside

åtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt átala; jamfør å (4 og tale (1

Tyding og bruk

Artikkelside

orsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å orsake (seg)
  2. fritaking for klander;
    Døme
    • be om orsaking;
    • finne på noko til orsaking
Artikkelside

brigsel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brigsl n

Tyding og bruk

det å brigsle;
klander, påtale
Artikkelside