Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kífan ‘kiving’; av kive

Tyding og bruk

det å kivast;

hissig (ord)strid;

tvist (, trette (

Døme

kiv og strid

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;

trette (, kjekle

ufjelgde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ufjelg ting eller tilstand;

strid (, 2), kiv

uvenskap, uvennskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

uvenleg, fiendtleg tilhøve;

Døme

det har vore lang uvennskap i familien, mellom grannane, mellom landa;
få slutt på uvennskapen

venegnag, vennegnag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

godmodig kiv mellom vener

Døme

det er slikt venegnag mellom dei

usemje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere usamd;

meiningsskilnad;

Døme

det er (stor) usemje mellom partane om framgangsmåten

usam

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med usemje

Tyding og bruk

Døme

det er strid og usam mellom dei

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drag(nad) i to ulike retningar;
dualisme, kløyving
Døme
- ha eit tvidrag i hugen;
- tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
usemje, kiv
Døme
- skape strid og tvidrag