Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
iren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ire
(
2
II)
og
ir
Tyding og bruk
ottefull
,
uroleg
Døme
mora vart så iren for det sjuke barnet
ergerleg
,
misnøgd
Artikkelside
ir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ire
(
2
II)
;
truleg påverka av
hir
Tyding og bruk
otte, uro i hugen
Døme
ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside
ire
1
I
,
irlendar
,
irlending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Irland
Artikkelside