Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

innsatsvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til innsats (4)

Døme

laget tapte kampen trass stor innsatsvilje

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (

Tyding og bruk

evne til medviten gjerning og/eller åtferd
Døme
- ha sterk, veik vilje;
- viljen til å overleve
- i idrett:
  siste runden gjekk berre på viljen
påbod, krav (1;
ynske (1, lyst, hug (1
Døme
- gjere mot Guds vilje;
- få viljen sin – få det som ein vil;
- gjere til viljes – føye (nokon);
- setje viljen sin igjennom;
- arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
forsett (1, føremål;
overlegg
Døme
- gjere noko med (vitende og) vilje
det å vere villig
Døme
- innsatsvilje;
- offervilje;
- ha vilje til samarbeid;
- det er ikkje evna, men viljen det skortar på

fynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekt, kraft, verknad

Døme

tale med fynd

Faste uttrykk

med fynd og klem
med stor iver og innsatsvilje
slå til med fynd og klem

udugeleg, udugleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har evner eller innsatsvilje
Døme
- udugeleg folk
udugande, ubrukeleg
Døme
- udugelege reiskapar

tæl

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

same opphav som tel

Tyding og bruk

godt to;

innsatsvilje, viljestyrke, energi

Døme

gutar og jenter med tæl;
det er meir tæl i han

med fynd og klem

Tyding og bruk

med stor iver og innsatsvilje;

Sjå: fynd

Døme

slå til med fynd og klem

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

finsk opphavleg ‘det indre’;

Tyding og bruk

innsatsvilje, tæl

Døme

ha sisu;
finsk sisu gav siger