Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
165 treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

  1. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim igjen;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på same staden;
    Døme
    • halde igjen;
    • ho lever igjen etter at mannen døydde;
    • etle igjen noko;
    • bli verande igjen
  3. på ny;
    Døme
    • byrje på skulen igjen;
    • gjere noko om igjen
  4. brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
    Døme
    • få igjen noko ein har lånt vekk;
    • byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
    • finne igjen noko ein har mista;
    • friskne til igjen;
    • kjenne igjen ein gammal klassekamerat
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
    Døme
    • lat igjen døra!
    • knyt igjen sekken!
    • skispora fauk fort igjen
  6. brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
    Døme
    • ha noko igjen for bryet;
    • dette skal du ha igjen!
    • det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    gong på gong;
    opp att og opp att
    • dei gjorde den same feilen igjen og igjen
  • sitje igjen
    bli tilbake etter skuletid som straff
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    2. gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    3. rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
Artikkelside

enkjedronning, enkedronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dronning som lever igjen etter at ein monark (1) er død
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

teoriprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

teoretisk prøve (1, 2)
Døme
  • ho måtte ta teoriprøva om igjen
Artikkelside

halde tilbake

Tyding og bruk

ikkje sleppe frå seg;
halde igjen;
Sjå: tilbake
Døme
  • ho prøvde å halde han tilbake;
  • dei heldt utbetalinga tilbake;
  • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
Artikkelside

tilbakekopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føre informasjon, data og liknande tilbake til utgangspunktet, til dømes opplysningar om resultatet av ein prosess til den som har sett prosessen i gang, slik at informasjonen eventuelt kan regulere eller tilpasse den opphavlege prosessen;
  2. forsterka effekt der endring av éin variabel påverkar ein annan variabel, som igjen verkar tilbake på den første
    Døme
    • tilbakekoplingar kan gjere at klimaendringar skjer raskare
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar
Artikkelside

brak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd frå svensk

Tyding og bruk

  1. sterk og knakande lyd av noko som fell, eksploderer eller liknande;
    braking;
    Døme
    • velte bordet med dunder og brak;
    • ho vakna av bulder og brak oppe i fjellsida;
    • isen brast med knak og brak
  2. brukt som førsteledd i samansetningar: med kraftig verknad;

Faste uttrykk

  • med eit brak
    1. med høg lyd
      • slå døra igjen med eit brak
    2. i overført tyding: brått og ettertrykkeleg
      • vakne med eit brak;
      • ein forfattar som slo gjennom med eit brak
Artikkelside

stå att

Tyding og bruk

vere igjen;
vere levna;
Sjå: stå
Døme
  • det stod litt att på ei flaske;
  • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
Artikkelside