Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

hovdyr, hóvdyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hov (1

Tyding og bruk

pattedyr med hovar eller klauver i ordenen Perissodaktyla

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
    • lat oss ta tyren ved horna!
    • dei tok oksen ved horna
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (1)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene;
    jamfør apostelhestar
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram;
      trojanar (2)

upartåa

adjektiv

Tyding og bruk

om hovdyr: som har eit ulike tal tær med tredje tåa som den mest berande
Døme
  • hesten er eit upartåa hovdyr

underlår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein baklem hos hovdyr der skjenebeinet og leggbeinet ligg

tapir

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk og spansk; frå tupi

Tyding og bruk

hovdyr med snabelliknande tryne i familien Tapiridae

nashorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; etter gresk rhinokeros, av rhis ‘nase’ og keras ‘horn’

Tyding og bruk

stort hovdyr i familien Rhinocerotidae med ein eller to hornforma utvekstar på nasen

kronbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smal stripe av lêrhud rundt hoven hos hovdyr;

kronbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

andre tåbein hos hovdyr som er grunnlag for krona (1