Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

hemmeleg

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk, jamfør norrønt heimiligr ‘heimsleg, særskild, privat’; opphavleg av lågtysk he(i)m(e)lik ‘som høyrer til heimen, familien, fortruleg’

Tyding og bruk

  1. som berre er kjend av éin eller ein liten, innvigd krins
    Døme
    • ha hemmelege planar;
    • halde hemmelege val;
    • dei hadde eit hemmeleg teikn;
    • slottet er fullt av hemmelege gangar;
    • ein hemmeleg agent;
    • halde noko hemmeleg
  2. som ikkje visest;
    Døme
    • nære eit hemmeleg hat mot nokon;
    • eg er hemmeleg forelska i han
Artikkelside

tjuvtrene

tjuvtrena

verb

Tyding og bruk

trene hemmeleg eller i løynd
Artikkelside

topphemmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som berre er kjend for ei lita gruppe menneske, ofte leiinga i ein organisasjon eller ei regjering;
Døme
  • topphemmelege drøftingar
Artikkelside

i løynd

Tyding og bruk

i smug, i skjul;
hemmeleg, løynleg;
usett;
Sjå: løynd
Døme
  • møtast i løynd;
  • halde seg i løynd;
  • det hende i djupaste løynd
Artikkelside

løynd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leynd; av løyne (2

Tyding og bruk

det å vere løynd (2;
Døme
  • løynder ingen snakkar om

Faste uttrykk

  • i løynd
    i smug, i skjul;
    hemmeleg, løynleg;
    usett
    • møtast i løynd;
    • halde seg i løynd;
    • det hende i djupaste løynd
Artikkelside

gøyme 2

gøyma

verb

Opphav

norrønt geyma; av gaum opphavleg ‘gje akt på’

Tyding og bruk

  1. plassere eller ha på ein trygg stad;
    ta vare på
    Døme
    • han har gøymt unna litt pengar;
    • desse papira er ikkje noko å gøyme på;
    • ho gøymde orda i hjartet
  2. dekke til;
    plassere på ein hemmeleg stad;
    Døme
    • vi må gøyme sjokoladen til laurdag;
    • eg gøymer boka under puta;
    • han gøymde andletet i hendene;
    • kven gøymer seg bak maska?
    • vi må gøyme oss

Faste uttrykk

  • gøyme seg bak
    bruke ein ting som påskot for å unngå noko;
    unnskylde seg med
    • ho gøymde seg bak teieplikta;
    • du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside

under hand

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand

Tyding og bruk

  1. via (løynde) bakvegar;
    Døme
    • få greie på noko under hand;
    • få pengar under hand
  2. utanom ordinære kanalar;
    Døme
    • selje og kjøpe under hand
Artikkelside

sekret 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin secretus ‘åtskilt, hemmeleg’, opphavleg sigillum secretum ‘hemmeleg segl’

Tyding og bruk

om eldre forhold: det private seglet (1 til ein fyrste
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

chifferskrift

substantiv hokjønn

Opphav

av chiffer

Tyding og bruk

skrift (1, 1) der tal, bokstavar eller teikn har ei hemmeleg tyding;
Artikkelside