Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

fuge 3

fuga

verb

Opphav

av fuge (1

Tyding og bruk

  1. fylle fuge (1 mellom mursteinar, fliser eller liknande
    Døme
    • fuge ein mur
  2. skøyte eller lime (bord)
    Døme
    • fuge saman to bord
  3. høve, falle godt i skøyten
    Døme
    • stykka fugar godt

fuge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med føye

Tyding og bruk

mellomrom eller skøyt mellom to element av ein konstruksjon, til dømes stykke av stein eller tre
Døme
  • fugene i muren;
  • unngå fukt i fugene mellom flisene

fuge 2, fuga

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin fuga ‘flukt’

Tyding og bruk

komposisjon der dei einskilde røystene tek opp og varierer temaet etter visse reglar

føye

føya

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fuge (3

Tyding og bruk

  1. forme, setje saman, leggje attåt
    Døme
    • føye delane i hop;
    • kleda føyer seg etter kroppen
  2. gje etter for;
    la nokon få viljen sin
    Døme
    • dei lyt føye han i alt;
    • den får føye seg som har vitet

Faste uttrykk

  • føye til
    setje attåt, leggje til
    • føye til ein merknad

tetningslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

list til å tette ei fuge eller ein sprekk (i dør, vindauge eller liknande)
Døme
  • tetningslistene rundt vindauga

su 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt súð

Tyding og bruk

fuge i vegg eller båtside der eit bord ligg litt over kanten på eit anna

eksposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksponere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eksposisjon av eit kjent kunstverk
  2. det å utsetje eller bli utsett for påverknad frå ytre forhold;
    Døme
    • eksposisjon for kreftframkallande stoff;
    • eksposisjon for sol
  3. innleiande del av drama eller annan litteratur, der ein greier ut om utgangspunktet for handlinga
    Døme
    • boka byrjar med ein detaljert eksposisjon
  4. første del av ein sats i sonateform eller i ein fuge (2
    Døme
    • ein sonate består normalt av eksposisjon, gjennomføring og reprise

fals 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Falz; jamfør false

Tyding og bruk

  1. innskoren eller bøygd kant på papir, plate eller liknande (særleg der noko skal skøytast)
  2. spor eller innsnitt der noko skal høve inn;
    Døme
    • vindauget passa nøyaktig inn i falsen

faut, faute

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fate

Tyding og bruk

  1. fuge, spor, gjenge
  2. særleg i fleirtal: system;
    Døme
    • kome i fautene;
    • få noko i fauter

nat

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘saum, samanskøyting’; samanheng med nål

Tyding og bruk

  1. fuge særleg mellom borda eller plankane i eit dekk eller ei skipsside
    Døme
    • båten var gisen i natane
  2. saum over eit segl