Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
frakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
opphavleg
germansk
Tyding og bruk
sidt (ytter)plagg
Døme
gå i hatt og frakk
som etterledd i ord som
lagerfrakk
regnfrakk
vinterfrakk
Artikkelside
frak
1
I
,
frakk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
frakker
;
samanheng
med
frek
Tyding og bruk
i god stand
;
gjæv, dugande, helsig
Døme
ein
frak
gard
;
frake
greier
;
vere
frak
til å lese
;
han er ikkje
frak
for tida
;
det er ikkje frakt med dei
Artikkelside
spandere
spandera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
spenden
;
av
latin
expendere
‘gje ut’
Tyding og bruk
kjøpe (til ein annan)
;
gje,
koste
(
1
I
, 4)
, rive i
Døme
spandere ein ferietur på nokon
;
spandere ein ny frakk på seg
gje vekk del av ein (knapp) ressurs
;
bruke, ofre
Døme
spandere tid på noko
;
ikkje spandere mange orda på saka
Artikkelside
trøye
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
treyja
,
frå
lågtysk
;
truleg frå
gammalfransk
Tyding og bruk
kledeplagg til overkroppen (anten til å ha inst, mellomst
eller
ytst)
Døme
ta på seg bukse og trøye
som etterledd i
helsetrøye
ulltrøye
undertrøye
stutt ytterjakke som rekk til livet; til skilnad frå
til dømes
frakk
(
1
I)
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
brukt som
adverb
:
ta jakka vrangt på seg
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida
;
til skilnad frå
rett
(
3
III
, 4)
Døme
eit mønster med rette og vrange masker
brukt som
adverb
:
strikke rett og vrangt
brukt som
substantiv
:
strikke to rette og to vrange
som ikkje er
rett
(
3
III
, 2)
(i ein viss situasjon)
;
feil, galen
;
urettvis, falsk
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
brukt som
adverb
:
svelgje vrangt
som valdar bry
;
vanskeleg
(1)
,
ugrei
(1)
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
dette er vrangt å lære
;
det var vrange og vonde tider
brukt som
adverb
:
han stod så vrangt til
som er tverr og stri
;
vanskeleg
(2)
,
umedgjerleg
,
vrien
(2)
Døme
ein vrang hotellgjest
;
guten var vrang og vanskeleg
;
hestane vart vrange og nekta å gå
Faste uttrykk
slå seg vrang
gjere seg vanskeleg
;
bli trassig og sta
ein gjest på utestaden slo seg vrang
slutte å verke som normalt
motoren slo seg vrang
;
ryggen har slått seg vrang
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 2)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
kjole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
, av
kjortel
Tyding og bruk
klesplagg med liv og skjørt i eitt stykke
Døme
ein lang kjole med belte
;
ei lita jente i gul kjole
som etterledd i ord som
bomullskjole
brurekjole
dåpskjole
sommarkjole
fotsid embetsdrakt for prest
;
prestekjole
mannsdrakt med knelang jakke
eller
frakk
;
snippkjole
Faste uttrykk
kjole og kvitt
finklede for menn med svart snippkjole og bukse og kvit skjorte
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu/vende kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden
;
ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
vinterfrakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
varm frakk til å bruke om vinteren
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100