Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
175 treff
Nynorskordboka
175
oppslagsord
fest
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
festr
;
av
fast
Tyding og bruk
truloving
Artikkelside
fest
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
festr
;
same opphav som
fest
(
1
I)
Tyding og bruk
landtau
eller
fangline
til å feste båt med
Artikkelside
fest
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
samanheng
med
ferie
Tyding og bruk
religiøs høgtid
som etterledd i ord som
lauvhyttefest
påskefest
julefest
selskapeleg samkome,
kalas
;
tilstelling
,
feiring
;
drikkelag
,
rangel
(
1
I)
Døme
gå på fest
;
invitere heile familien til fest
;
ta seg ein fest
;
festen varte til langt på natt
som etterledd i ord som
avskilsfest
dansefest
juletrefest
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
det var ein fest å kome dit
;
livet med deg er ein fest
Artikkelside
feste
2
II
festa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
festa
Tyding og bruk
gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
feste båten
;
feste biletet på veggen
;
ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
feste blikket på kvarandre
;
feste lit til systemet
;
feste noko i minnet
bygsle
(1)
tomt eller jord
Døme
feste gard
om eldre forhold: ta i teneste
;
tilsetje
(2)
,
engasjere
(1)
om eldre forhold: trulove (seg med)
;
jamfør
trulove seg
Døme
feste seg
;
feste ei kvinne
Faste uttrykk
feste til/på papiret
skrive ned
han festa tankane sine til papiret
;
avtalen er festa på papiret
feste seg
ta teneste
feste seg ved
leggje merke til
;
leggje vekt på
Artikkelside
feste
3
III
festa
verb
Vis bøying
Opphav
av
fest
(
3
III)
Tyding og bruk
halde eller vere med på
fest
(
3
III
, 2)
;
ture
(
2
II
, 2)
Døme
dei festa heile natta
;
vere fæl til å feste
Artikkelside
selskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
selle
‘kamerat’,
opphavleg
‘samling av kameratar’
;
jamfør
norrønt
selskapr
Tyding og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samvære
(1)
Døme
eg såg han i selskap med ein framand mann
;
kan du halde meg med selskap ei stund?
eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap
;
han fekk seg hund for selskaps skuld
sosial samkome
;
gjestebod
,
fest
(
3
III
, 2)
Døme
skal du ha selskap på bursdagen din?
vi er bedne i selskap neste helg
som etterledd i ord som
barneselskap
cocktailselskap
juleselskap
samling av folk
;
gruppe av menneske
Døme
selskapet sit til bords no
som etterledd i ord som
reiseselskap
økonomisk verksemd
som etterledd i ord som
aksjeselskap
dotterselskap
IT-selskap
samskipnad med eit visst føremål
;
lag
(6)
Døme
eit vitskapleg selskap
som etterledd i ord som
misjonsselskap
skogselskap
Faste uttrykk
det gode selskap
den fornemme og kultiverte delen av samfunnet
;
ei leiande gruppe
etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside
det søte livet
Tyding og bruk
leve eit liv i fest og luksus
;
Sjå:
søt
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
Artikkelside
gallafest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fest
(
3
III
, 2)
der gjestene møter i
galla
(2)
Artikkelside
trøytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyttr
;
eigenleg
perfektum partisipp
av
trøyte
(
3
III)
Tyding og bruk
sliten
,
utmødd
Døme
bli
trøytt
av
el.
etter turen
;
trøytt
i føtene
søvnig
Døme
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
lei
(
3
III)
,
kei
(
2
II)
Døme
livs
trøytt
;
skule
trøytt
;
vere
trøytt
av livet
keisam
,
uinteressant
,
trøyttande
Døme
trøytt
arbeid, stemning, fest
;
ein
trøytt
type
Faste uttrykk
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100