Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

førarkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sertifikat som gjev løyve til å føre motorkøyretøy
Døme
  • ha førarkort;
  • fornye førarkortet;
  • miste førarkortet etter promillekøyring

fråtatt

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som nokon har tatt frå ein;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit fråtatt førarkort skapte trøbbel for han;
    • streike i protest mot den fråtatte forhandlingsretten
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho vart fråtatt garden;
    • dei vart fråtatt rettane sine

trafikklærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn

trafikkstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg etat, underlagt Statens vegvesen, som føretek registrering og kontroll av motorkøyretøy, skriv ut førarkort m.m.

trafikkskule, trafikkskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

privat firma som gjev autorisert teori- og køyreopplæring til førarkort;

legitimasjonspapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir (5) som stadfestar at ein er den som ein gjev seg ut for å vere
Døme
  • pass og førarkort er legitimasjonspapir

lapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt leppr

Tyding og bruk

  1. lite stykke av tøy, skinn eller liknande;
    Døme
    • sy på ein lapp på kneet;
    • trøya var berre lapp i lapp
  2. avrive eller tillaga papirstykke;
    Døme
    • notere på lause lappar;
    • få med lapp heim frå skulen
  3. Døme
    • koste eit par lappar
  4. i bunden form eintal: førarkort
    Døme
    • ta lappen
  5. flik som heng ned
  6. innskjering på eit blad (1) som ikkje går meir enn halvveges inn mot midtnerven
    Døme
    • runde lappar med 15 tenner
  7. lite jordstykke
  8. lita, tjukk pannekake
    Døme
    • steikje lappar

førarprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

praktisk og teoretisk prøve som ein må greie for å få førarkort

sjåførlærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (ved offentleg godkjenning) lærer opp folk som vil ta førarkort for motorvogn

sertifikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør sertifisere

Tyding og bruk

  1. skriftleg attest (ofte ferda ut av ein offentleg institusjon) som dokumenterer eit forhold (og som gjev rett til å utøve ei viss verksemd)
    Døme
    • eit sertifikat for dykking;
    • ha sertifikat som flygar;
    • båten har sertifikat for transport av personell i Nordsjøen
  2. Døme
    • ta sertifikat som 18-åring