Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
50 treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
eng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eng
Tyding og bruk
jordstykke med gras og andre vokstrar, ofte brukt til slått
eller
beite
Døme
åker og eng
;
ha 20 mål eng
;
grøne enger
;
kyrne beiter på enga
;
plukke blomstrar i enga
;
dei slår enga i juni
som etterledd i ord som
blomeeng
kløvereng
kultureng
natureng
Artikkelside
uslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om mark: med gras som ikkje er kutta
;
uslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei uslått eng
;
uslåtte enger
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
åkeren er uslått
;
åkrane er uslått
om gras: som ikkje er kutta
;
uslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
uslått gras
;
uslåtte grastustar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
graset var uslått
;
mange av grastustane er framleis uslått
Artikkelside
nyslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er slått eller kutta
;
nyslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei nyslått eng
;
nyslåtte enger
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
enga er nyslått
;
engene er nyslått
som nyleg er vorten eller utnemnd til noko
;
nybakt
(2)
;
nyslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein
nyslått
riddar av St. Olav
;
fem nyslåtte riddarar av St. Olav
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
riddaren er nyslått
;
riddarane er nyslått
som nyleg er
mynta
(
2
II)
eller prega
;
nyslegen
(3)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein nyslått skilling
;
mange nyslåtte skillingar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skillingen var nyslått
;
skillingane var nyslått
Faste uttrykk
som ein nyslått toskilling
som er skinande, rein og blank
overflata låg som ein nyslått toskilling
Artikkelside
upløgd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er pløgd opp
Døme
upløgd eng
Faste uttrykk
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
ut/ute i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
ku
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Tyding og bruk
hodyr av storfe som har hatt kalv
Døme
kyr og sauer går på beite
;
kyrne står på båsen
;
kua rautar
;
han må mjølke kyrne
vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
kvalku
sjøku
kjøt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Døme
ho er ei ku i aulaen
Faste uttrykk
heilag ku
ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
kua gløymer at ho har vore kalv
vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
som kua i ei grøn eng
så bra som ein kan ha det
Artikkelside
øy
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ey
Tyding og bruk
landområde som har vatn rundt seg på alle sider (og er større enn ein holme og mindre enn eit kontinent)
Døme
bu på ei øy
;
dei ror ut til øya
i
overført tyding
: noko som minner om ei
øy
(1)
fordi det er isolert eller omgjeve av noko anna
Døme
ei øy av rettferd
eng, engslette, låglende langs elv
Artikkelside
vollhøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
voll
(
1
I)
Tyding og bruk
høy frå gammal eng
;
småhøy
Artikkelside
tøde
,
tøe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taða
;
samanheng
med
tad
Tyding og bruk
gjødsel
,
tad
gjødsla, frodig eng
Artikkelside
teig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teigr
Tyding og bruk
utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark
eller
utmark
som etterledd i ord som
skogteig
slåtteteig
om
eldre
forhold
: kvart av dei (like store) stykka som eit jordstykke er delt i (slik at kvar del ligg mellom delar som andre eig eller bruker)
;
jamfør
teigblanding
stykke av eng som ein slår på éin gong
i
overført tyding
: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
Døme
dette er ein uutforska teig
del av tekst på avis-
eller
bokside
;
spalte
(
1
I
, 2)
Døme
ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100