Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
elev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
élever
‘oppsede’
Tyding og bruk
person som får undervisning
Døme
kvar elev skal prøvast i minst eitt fag
;
lærarar og elevar
disippel
Døme
han var ein elev av Picasso
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
avpasse
avpassa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å
passe
(
5
V)
, høve med
;
tillempe
Døme
avpasse farten etter tilhøva
;
avpasse vanskegrada på oppgåvene etter nivået til eleven
;
avpass væskemengda etter ynskt konsistens på suppa
;
utgiftene vart avpassa etter inntektene
Artikkelside
stive opp
Tyding og bruk
Sjå:
stive
stø opp
stramme opp
Døme
læraren stiva opp eleven for seint frammøte
kvikke opp
Døme
eg måtte stive meg opp med eit par drammar
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage
stø
(
4
IV
, 1)
Døme
stive av ein stolpe
Faste uttrykk
stive opp
stø opp
stramme opp
læraren stiva opp eleven for seint frammøte
kvikke opp
eg måtte stive meg opp med eit par drammar
Artikkelside
snarveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som er kortare
eller
raskare enn den vanlege og mest brukte vegen
;
beinveg
Døme
ta ein snarveg gjennom skogen
i IT: tastekombinasjon på tastatur
eller
ikon
(3)
som gjev raskare tilgang til noko
;
hurtigtast
Døme
snarvegen Ctrl+c blir brukt for å kopiere
;
leggje til ein snarveg på skrivebordet
i overført tyding: lettvinn metode for å oppnå noko på kortare tid
Døme
eleven tok ein snarveg ved å kopiere leksene
;
det finst ingen snarveg til evig ungdom
Artikkelside
krympe
krympa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
trekkje seg saman
;
minke i omfang
;
skrumpe inn
Døme
trøya krympar i ermane
;
tøyet krympar i vask
gjere mindre
;
redusere
(1)
Døme
vi må krympe utgiftene
vri seg eller ynke seg (i smerte, skam
eller liknande
)
Døme
krympe seg i smerte
;
eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
feire med å drikke alkohol
Døme
krympe sigeren
Artikkelside
standpunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppfatning eller
meining
(2)
om eit særskild tema, spørsmål
eller liknande
;
overtyding
,
synsmåte
Døme
ta standpunkt til noko
;
kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
ho endrar aldri standpunktet sitt
nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt
;
standpunktkarakter
Døme
eleven fekk fire i standpunkt
Artikkelside
oppdradd
,
oppdratt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
oppdra
Tyding og bruk
som er lært opp til å te seg på ein viss måte
;
oppdregen
(4)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein godt oppdradd elev
;
godt oppdradde elevar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
eleven er godt oppdradd
;
elevane er godt oppdradd
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100