Avansert søk

46 treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

dagleg

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Tyding og bruk

  1. som hender eller høyrer til (mest) kvar dag
    Døme
    • vere dagleg gjest
    • brukt som adverb:
      • hende dagleg;
      • det går båt tre gonger dagleg
  2. kvardagsleg, vanleg
    Døme
    • dagleg kost;
    • stå for den daglege drifta;
    • i det daglege liv

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • til dagleg
    vanlegvis

trømølle, trømylne

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter tysk Tretmühle; av trø (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: breitt hjul med steg til å trø i, til dømes for å drive ein maskin;
  2. i overført tyding: einsformig, keisamt, trøyttande arbeid eller tilvære;
    dagleg tralt, skiftelaust slit;
    Døme
    • halde seg i den daglege trømølla

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing

måle 1

måla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Tyding og bruk

  1. finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;
    ta mål av
    Døme
    • vege og måle;
    • måle lengda og breidda på noko;
    • dei måler temperaturen i vatnet dagleg;
    • politet målte farta til 103 kilometer i timen;
    • sjukepleiaren har ikkje målt blodtrykket enno
  2. vurdere verdien av;
    verdsetje
    Døme
    • avkasting målt i utanlandsk valuta;
    • eit tap som ikkje kan målast i pengar
  3. ha ein viss storleik eller lengd
    Døme
    • han måler nesten to meter

Faste uttrykk

  • måle krefter
    prøve styrke i konkurranse eller liknande;
    kjempe om å bli best;
    kappast
  • måle med auga
    sjå kritisk granskande på
  • måle opp
    finne eller fastsetje målet på noko
    • måle opp ei tomt;
    • måle opp tre meter til kjoletøy;
    • måle opp to liter vatn
  • måle seg med
    vere jamgod med

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

Døme
  • ha plettfri vandel

Faste uttrykk

  • handel og vandel
    dagleg virke

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

dagviss

adjektiv

Tyding og bruk

sedskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brigde, endring i ein sed;
avvik frå dagleg skikk og bruk

stadfortredande

adjektiv

Tyding og bruk

som er stadfortredar;
som kjem i staden for ein annan
Døme
  • fungere som stadfortredande dagleg leiar;
  • vere stadfortredande for kommunedirektøren

journal

substantiv hankjønn

Uttale

sjornaˊl

Opphav

frå fransk ‘dagbok, avis’, av mellomalderlatin jornale, diurnale; av latin diurnalis ‘dagleg’

Tyding og bruk

  1. dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
    Døme
    • føre journal over inn- og utgåande post
  2. protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
    Døme
    • elektronisk journal;
    • få innsyn i eigen journal