Avansert søk

176 treff

Nynorskordboka 176 oppslagsord

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
    ute;
    til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
    Døme
    • langt borte;
    • bli lenge borte;
    • halde seg borte frå dårlege kameratar;
    • sjå nokon borte i vegen;
    • sitje borte ved vindauget;
    • dei såg han borte på øya;
    • borte bra, men heime best
  2. ikkje til stades;
    Døme
    • vere borte frå jobb;
    • straumen er borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    1. ikkje vere å sjå eller finne meir
    2. døy
  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvgodset er borte vekk
  • halde seg borte frå
    ikkje nytte
    • halde seg borte frå alkohol
  • ikkje vere borte
    ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
    greie seg
  • vere borte
    vere medvitslaus (1)
    • ho var borte ein augeblink
  • vere borte i
    1. røre ved
    2. ha litt å gjere med (nokon eller noko);
      vere oppteken av (nokon eller noko)

vante 2

vanta

verb

Opphav

norrønt vanta; samanheng med van-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det vantar ikkje på åtvaringar
  2. vere borte;
    Døme
    • vante på vitet;
    • meg vantar ingenting

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Tyding og bruk

  1. brått, plutseleg;
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • straumen vart tvert borte;
    • eg kjem tvert
  2. i retning som kryssar lengderetninga;
    Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom;
    • dele seg på tvert;
    • liggje på tvert i senga
  3. fullstendig, heilt;
    beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte heilt
    • ho braut over tvert med all politisk verksemd
  • tvert imot
    1. heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    2. rett overfor (1)
      • ho sat tvert imot han
  • tvert om
    heilt motsett;
    omvendt
    • vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre

tilbakedradd, tilbakedratt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er dradd tilbake;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei tilbakedradd bok;
      • fleire tilbakedradde bøker
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • boka er tilbakedradd;
      • bøkene er tilbakedradd
  2. som lever eller går føre seg stille og borte frå det offentlege;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ho lever eit tilbakedradd liv;
      • dei lever tilbakedradde liv
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho er tilbakedradd;
      • dei er tilbakedradd

tilbakedregen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er dregen tilbake;
    Døme
    • ein tilbakedregen takterrasse;
    • tilbakedregne bøker;
    • varene er tilbakedregne
  2. som lever eller går føre seg stille og borte frå det offentlege;
    Døme
    • ho lever eit tilbakedrege liv;
    • dei er tilbakedregne

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;
Døme
  • det siste lysglimtet svann;
  • alt håp er svunne
  • brukt som adjektiv:
    • dei fann spor frå ei svunnen tid;
    • svunne kulturar

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke (1)
    • kornet tørkar og svinn hen;
    • kreftene svann sakte bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • bestemora svann inn
  • svunnen tid
    gamle dagar;
    fjern fortid
    • han drøymer om ei svunnen tid;
    • memorarar frå svunne tider

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

fluks 3

adverb

Opphav

frå lågtysk; truleg av flog og flukt

Tyding og bruk

brått, straks
Døme
  • fluks var dei borte

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person

ikkje vere vekke

Tyding og bruk

vere dyktig;
Sjå: vekke
Døme
  • den jenta er ikkje vekke