Avansert søk

171 treff

Nynorskordboka 171 oppslagsord

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
    ute;
    til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
    Døme
    • langt borte;
    • bli lenge borte;
    • halde seg borte frå dårlege kameratar;
    • sjå nokon borte i vegen;
    • sitje borte ved vindauget;
    • dei såg han borte på øya;
    • borte bra, men heime best
  2. ikkje til stades;
    Døme
    • vere borte frå jobb;
    • straumen er borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • ikkje vere å sjå eller finne meir
    • døy
  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvgodset er borte vekk
  • halde seg borte frå
    ikkje nytte
    • halde seg borte frå alkohol
  • ikkje vere borte
    ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
    greie seg
  • vere borte
    vere medvitslaus (1)
    • ho var borte ein augeblink
  • vere borte i
    • røre ved
    • ha litt å gjere med (nokon eller noko);
      vere oppteken av (nokon eller noko)

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

vere som sokken i jorda

Tyding og bruk

vere heilt borte;
Sjå: søkke
Døme
  • sykkelen er som sokken i jorda

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. sige saman;
    Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda

den stille veka

Tyding og bruk

veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid);
Sjå: still

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

avsides

adjektiv

Opphav

jamfør side

Tyding og bruk

  1. langt borte frå veg, ferdsel, tettbygde stader
    Døme
    • ei avsides bygd
  2. brukt som adverb: til sides, bort(e) frå dei andre
    Døme
    • bu avsides;
    • ta nokon avsides

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane

utløe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løe som ligg (langt) borte frå husa utmark

utkoka, utkokt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er laga utkok av
  2. kokt så lenge at all kraft eller smak er borte
    Døme
    • beiskt og utkokt og utan aroma