Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

bjørk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bjǫrk

Tyding og bruk

  1. tre i bjørkefamilien med karakteristisk kvit stamme;
    Betula pubescens
  2. vyrke, materiale av treslaget bjørk (1)
    Døme
    • fyre med bjørk;
    • panel av bjørk

vanleg

adjektiv

Opphav

norrønt vanaligr, av vane

Tyding og bruk

  1. som ofte skjer eller førekjem
    Døme
    • dårleg søvn er eit vanleg problem;
    • det var eit vanlegare yrke tidlegare
  2. som er mest brukt eller oftast finst;
    Døme
    • vanlege folk;
    • vanleg bjørk;
    • dei var kledde i vanlege klede;
    • eg har det vanlegaste namnet i Noreg
    • brukt som adverb:
      • det er vanleg travelt for tida;
      • det var som vanleg heilt fullt
  3. som er etter vanen eller sedvanen
    Døme
    • han gjekk den vanlege kveldsturen sin;
    • eg la meg til vanleg tid;
    • du må vise vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • til vanleg
    som i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • til vanleg stod ho tidleg opp
  • vanleg fleirtal
    meir enn halvparten av røystene ved ei avrøysting

valbjørk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bjørk med bølgjete struktur i veden og innvaksen bork, brukt til møblar

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

klundren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei klundren bjørk
  2. i overført tyding: vrien (1);
    Døme
    • eit klundre arbeid

rotfeste 2

rotfesta

verb

Opphav

av feste (2

Tyding og bruk

røte seg eller feste seg;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • ei rotfesta bjørk;
    • ein rotfesta skikk

vedslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • harde vedslag som eik og bjørk

rakle 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av rakle (3

Tyding og bruk

aksforma, hengjande blomsterstand med enkelt bygde, einkjønna blomstrar
Døme
  • pil og bjørk har raklar

lauvverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

alt lauv (1) på eitt tre eller ein busk
Døme
  • ei bjørk med tett lauvverk

krunglebjørk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk