Nynorskordboka
rakle 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rakle | raklen | raklar | raklane |
Opphav
truleg av rakle (3Tyding og bruk
aksforma, hengjande blomsterstand med enkelt bygde, einkjønna blomstrar
Døme
- pil og bjørk har raklar