Avansert søk

65 treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: betala

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betalt;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2, 1) for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg

tidscerteparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

certeparti der ein betaler per tidseining;

trafikkforsikringsavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

obligatorisk avgift ein betaler for å eige bil eller andre køyretøy

overkurs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kurs (1, 3) som er høgare enn det normale;
til skilnad frå underkurs
Døme
  • han selde aksjene til overkurs;
  • om du betaler ned lån med fastrente før tida, risikerer du overkurs

vassavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift ein betaler for å få vatn frå offentleg vassverk

kva

pronomen

Opphav

norrønt hvat n; eigenleg n av kven (2

Tyding og bruk

særleg om ting:
  1. brukt som (substantivisk) spørjeord i direkte spørsmål:
    Døme
    • kva sa du?
    • kva er klokka?
    • kva har det med saka å gjere?
    • kva skal gjerast?
    • om eg ikkje gjer det, kva da? – korleis blir det da?
    • kva no? – korleis skal vi ordne oss no?
    • kva med å ta bussen? – skal vi kanskje ta bussen?
    • vi blir til i morgon, kva? – ikkje sant?
    • kva for (ei) bok les du på?
    • kva for (nokre) bøker har du lånt?
    • som adjektiv:
      • kva bok les du på?
      • kva slag(s) ost liker du best? – jamfør slag II og slags
  2. brukt som (substantivisk) spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
    Døme
    • ho sa ikkje kva ho heitte;
    • veit du kva? – veit du det same som eg veit?
    • nei, veit du kva! – no går du for langt, dette er for drygt
  3. brukt som ubunde relativord med allmenngjerande tyding:
    Døme
    • gjer kva du vil for meg;
    • dei betaler kva det skal vere;
    • koste kva det koste vil;
    • det er utruleg kva du kan få deg til å seie

utloge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sum som ein betaler (for varer, tenester, skyldnader og liknande);
utgift, utlegg
Døme
  • innkomer og utloger;
  • ha store utloger til brensel

utgift

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sum som ein betaler for varer, tenester, skyldnader eller liknande;
Døme
  • faste utgifter;
  • utgifter til kost og losji;
  • utgiftene på budsjettet er større enn inntektene;
  • ha store utgifter på bilen;
  • husleiga er ei stor utgift

underhaldstilskot, underhaldstilskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk stønad som ein betaler til barn og ektefelle som ein ikkje lever saman med;

trassent

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

person som betaler ein veksel (1) gjennom ein trassat;