Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vassmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. overflate på (fersk)vatn;
  2. høgd vatnet rekk til i ein dam, ei elv eller ein innsjø;

vassmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke for vasstand
  2. (kvalitets)merke i papir som ein ser når ein held det opp mot lyset
  3. merke på digital fil som viser opphavsrett

vasshøgd, vasshøgde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

høgd på vassoverflata (i høve til botnen eller eit anna mål for jamføring);
Døme
  • elva er 90 cm over den vanlege vasshøgda

vassflaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vazflaumr

Tyding og bruk

høgare vasstand enn normalt i vassdrag eller innsjø;
svært stor vassføring;

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

flod

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flóð; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. periodisk stiging i vasstanden i havvatn;
    stigande sjø;
    til skilnad frå fjøre (1, 1)
    Døme
    • det er flod mellom klokka to og åtte;
    • flod og fjøre
  2. høgaste vasstand når sjøen har stige;
    til skilnad frå fjøre (1, 2)
    Døme
    • det er full flod klokka ti
  3. stor, brei elv
  4. Døme
    • ei flod av tonar

Faste uttrykk

fjøre 1, fjære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjara, opphavleg ‘det at havet fjernar seg’; samanheng med fjern

Tyding og bruk

  1. periodisk fall i høgda på havvatn;
    fallande sjø
    Døme
    • flod og fjøre påverkar isen i fjordane
  2. lågaste vasstand når sjøen har falle;
    Døme
    • det er fjøre klokka to
  3. del av strand der sjøen flør og fell
    Døme
    • livet i fjøra

Faste uttrykk

høgvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høg vasstand;
motsett lågvatn

flaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flaumr; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. høgare vasstand enn normalt i vassdrag eller innsjø;
    svært stor vassføring
    Døme
    • det er flaum i elva;
    • flaumen kom heilt uventa
  2. i overført tyding: stor mengd, straum
    Døme
    • ein flaum av turistar;
    • ein flaum av ord;
    • ein flaum av pengar
  3. Døme
    • eit dikt med flaum

lågvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lågaste vasstand ved den periodiske tidvassvariasjonen i havet;