Avansert søk

28 treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

svor, svord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svǫrðr

Tyding og bruk

hud på svinekjøt;
jamfør fleskesvor
Døme
  • svoren på ribba vart sprø og god

potetgull

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg varemerke

Tyding og bruk

tynn, sprø potetskive som er sprøsteikt i olje;

skjerpe 1

skjerpa

verb

Opphav

av skarp (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skjerpe ein kniv
  2. gjere streng og skarp (2, 8)
    Døme
    • skjerpe tonen i samtala
  3. vere meir årvak
    Døme
    • skjerpe auge og øyre
    • brukt som adjektiv:
      • skjerpt tilsyn
  4. auke, styrkje
    Døme
    • hardt arbeid skjerper mathugen
    • brukt som adjektiv:
      • nokre moment i skjerpande retning
  5. varme for å gjere sprø
    Døme
    • skjerpe brødet
  6. om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd

Faste uttrykk

  • skjerpe seg
    ta seg saman;
    vere meir merksam

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp

singling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje ein sprø, klingande, ringlande lyd;
singlande lyd
Døme
  • singling og låt frå dombjøller

single 4

singla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje ein sprø, klingande, ringlande lyd
Døme
  • det singla av glas som gjekk i golvet;
  • ei bjølle singla;
  • ein singlande lyd

spækje, spæke

spækja, spæka

verb

Opphav

opphavleg ‘bli tørr og sprø’

Tyding og bruk

få ei isskorpe på seg;
fryse, stivne
Døme
  • det kjem til å spækje på i natt;
  • det spækjer på ruta

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; frå gresk av orientalsk opphav

Tyding og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i grasfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffa ris
    riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette

navle 2

navla

verb

Tyding og bruk

binde om og skjere over navlestrengen på (eit nyfødd barn)

Faste uttrykk

  • ikkje rett navla
    brukt skjemtande: sprø, tøvete