Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
573 treff
Nynorskordboka
573
oppslagsord
ølje
,
øle
ølja, øla
verb
kløyvd infinitiv:
ølja
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylja
Tyding og bruk
varme
(
2
II
, 1)
Døme
sola øljar
stråle ut
eller
gje frå seg varme
Døme
omnen øljar godt
Faste uttrykk
ølje opp
verme opp (hus, rom) med fyring
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
tømre
2
II
tømra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
timbra
;
av
tømmer
Tyding og bruk
byggje noko av tømmer eller anna trevyrke
Døme
tømre opp eit hus
;
han held på og tømrar
brukt som adjektiv:
ei tømra hytte
i
overført tyding
: få i stand
Døme
tømre fast hopehavet
;
tømre opp eit nytt system
;
tømre saman ein sterk organisasjon
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fastr
Tyding og bruk
som ikkje kan flyttast
Døme
fast innbu
brukt som adverb
sitje fast i fella
;
binde noko fast
;
gå seg fast i fjellet
;
halde seg fast i karmen
som held forma
;
hard, kompakt
Døme
fast grunn
;
grauten vart for fast
;
trene for å få fastare musklar
stø
(
3
III)
,
sikker
(2)
,
resolutt
,
påliteleg
Døme
fast grep
;
med fast hand
;
fast overtyding
brukt som adverb
tru fullt og fast på noko
;
vere fast bestemt på noko
ubrigdeleg
,
varig
;
regelbunden
Døme
ha faste vanar
;
ete til faste tider
;
faste utgifter
;
gå i fast rute
;
ha fast følgje
;
fast kunde
;
fast takst
;
eit fast haldepunkt
;
ha fast plass på laget
brukt som adverb
vere fast tilsett
;
dette står fast
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
fast føde
mat ein må tyggje
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
fast ordstilling
plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte opptrer saman
;
frase
(
2
II
, 1)
,
idiom
(1)
‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
halde fast ved
vere tru mot
i fast form
ikkje flytande eller i gassform
sjokolade i fast form
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fullr
Tyding og bruk
som har maksimalt innhald
;
fylt (til randa)
Døme
duken er full av flekker
;
ho er full av idear
;
glaset er fullt av vatn
;
beina er fulle i myggstikk
;
magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
fullt namn
;
betale full pris
;
ein modell i full storleik
;
eg har full kontroll!
dei var alt i full gang, då eg kom
;
gje full gass
;
den heile og fulle sanninga
;
huset står i full loge
brukt som adverb
tru fullt og fast på
;
det er heilt og fullt mi skyld
;
ho er ikkje fullt så stor
;
det er hardt, men like fullt moro
drukken
,
rusa
Døme
drikke seg full
;
skjenkje nokon full
;
vere drita full
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft
;
fullt ut
;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har
;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka
;
produksjonen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
artisten samla fullt hus kvar kveld
i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
beste moglege resultat
skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle
;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside
uvand
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje vand (II), såleis:
enkel
(2)
,
vanleg
;
simpel
Døme
uvandt hus, rom, utstyr, måltid
;
uvande klede
;
uvand levemåte
enkel
(4)
,
lett
Døme
uvandt arbeid
;
eit uvandt problem
;
det er uvandt å love, verre å halde
ikkje kresen
eller
nøyen
;
kravlaus
;
endefram
Døme
vere uvand på det
Faste uttrykk
låte uvandt
ta til takke (med noko)
Artikkelside
stølsbu
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støl
(
1
I)
og
bu
(
1
I)
Tyding og bruk
hus på ein
støl
(
1
I
, 1)
;
seterbu
Artikkelside
støl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðull
‘stad der ein mjølkar buskapen’
Tyding og bruk
beiteområde med hus der ein bur og har buskapen om sommaren, særleg på fjellet
;
seter
(1)
Døme
liggje på stølen heile sommaren
mjølkeplass
Faste uttrykk
til støls
til
stølen
(
1
I)
dra til støls med buskapen
Artikkelside
utedo
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
do
(
2
II)
i eige hus, utanfor bustadhuset
Artikkelside
hyske
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite hus
;
særleg
:
do
(
2
II)
hysk
(1)
,
hylster
Artikkelside
1
2
3
…
58
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
58
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100