Nynorskordboka
tidspreg
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tidspreg | tidspreget | tidspreg | tidsprega |
Tyding og bruk
særpreg, preg av ei bestemt tid (1, 7);
Døme
- skildringa har ekte tidspreg;
- hus med tidspreg