Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bork’ og sol (3

Tyding og bruk

hormon i binyreborken som tener til forsvar av organismen
Artikkelside

totalforsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fellesnemning for militært forsvar (2) og sivil beredskap
Døme
  • Sivilforsvaret er ein del av totalforsvaret
Artikkelside

skjeldyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pattedyr av ordenen Pholidota som er dekt av overlappande skjel (3) og lever i Afrika og Søraust-Asia;
Døme
  • skjeldyra er kritisk truga;
  • skjeldyret rullar seg saman som eit forsvar mot rovdyr
Artikkelside

nebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

same opphav som norrønt nef ‘nase, nebb’

Tyding og bruk

  1. spiss, hornkledd del av kjevepartiet hos fuglar og somme andre dyr
    Døme
    • staren hadde ein makk i nebbet
  2. brukt skjemtande om munn eller nase (1
  3. ting som har form som eit nebb (1);
    jamfør sausenebb

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
  • henge med nebbet
    vere motlaus
  • kvar fugl syng med sitt nebb
    1. alle syng på sin måte, så godt dei kan
    2. alle gjer ting på sin måte
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • opp med nebbet!
    friskt mot!
Artikkelside

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    kome i nokons makt
    • falle i klørne på fienden;
    • dei kom i klørne på politiet
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør
Artikkelside

forsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forsvare

Tyding og bruk

  1. det å tale eller verke til fordel for nokon
    Døme
    • ta ein i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • forsvar for dei små og hjelpelause
  2. militært vern;
    Døme
    • forsvaret av landet;
    • styrkje forsvaret;
    • vere tilsett i Forsvaret
  3. advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
    Døme
    • forsvaret førte to vitne
  4. i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
    situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
    Døme
    • forsvaret spela godt

Faste uttrykk

  • seie til sitt forsvar
    unnskylde seg med
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det
    trass i;
    likevel
    • det gjekk bra for det
  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside

verjemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. skyldnad og avgjerdsmakt som ei verje (1, 1) har til å handle på vegner av ein umyndig person
    Døme
    • ho vart sett under verjemål
  2. forsvar i ei sak
    Døme
    • bere fram verjemålet sitt
Artikkelside

stridsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

militært forsvar;
Artikkelside

sjøforsvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forsvar til sjøs og langs kysten som eit land har
Artikkelside