Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bleigje

bleigja

verb

Tyding og bruk

  1. kløyve med bleig
  2. drive inn kile (i eit skaft)
Artikkelside

blegg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt bleðgi

Tyding og bruk

Artikkelside

bleig

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med blegg (1

Tyding og bruk

  1. kile (1, 1) til å kløyve noko med
    Døme
    • drive inn ein bleig
  2. person som går vørdlaust fram
    Døme
    • ein hoven bleig
Artikkelside

tverrbleig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kile, bleig (som blir driven inn på tvers)
Artikkelside

årette 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’

Tyding og bruk

bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kil

Tyding og bruk

  1. reiskap laga av eit avlangt stykke av metall, tre eller liknande med ein egg (1, 1) i eine enden;
    Døme
    • drive inn ein kile i sprekken
  2. i overført tyding: noko som skil
    Døme
    • slå inn ein kile i medvitet vårt
  3. noko som er forma som eit trekanta stykke
    Døme
    • sy inn ein kile i bukselinninga;
    • sjå ein kile av skodde mellom fjella
  4. bolt mellom to maskindelar som kan løysast opp
  5. skriftteikn i kileskrift
Artikkelside