Nynorskordboka
bleigje
bleigja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bleigjaå bleigje | bleigjer | bleigde | har bleigd | bleig! |
| har bleigt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bleigd + substantiv | bleigd + substantiv | den/det bleigde + substantiv | bleigde + substantiv | bleigjande |
| bleigt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- kløyve med bleig
- drive inn kile (i eit skaft)