Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
114
oppslagsord
tyngdepunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
midpunkt for (tyngda av) ein masse
eller
ein lekam
Døme
få tyngdepunktet for langt fram
–
slik at ein blir ustø el. fell
viktigaste del, hovudområde
Døme
partiet har tyngdepunktet sitt i byane
Artikkelside
tynnast
verb
Vis bøying
Opphav
av
tynne
(
2
II)
Tyding og bruk
bli tynn(are), såleis
miste hold, magrast
Døme
ho har tynnst av sjukdomen
bli (meir) grisen
Døme
håret tynnest
;
det tynnest ut i flokken, i rekkjene
–
folk fer bort el. fell frå
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for det
vere sein til å lære el. arbeide
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
treg, sein
tung sjø
(sjø med) store, kraftige bølgjer
tungt narkotikum
sterkt rusmiddel
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
Artikkelside
tiltalande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fell i smak
;
sympatisk
,
tekkjeleg
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
tangential
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
matematikk
, om linje: som høyrer til, lagar
eller
fell saman med ein
tangent
(2)
Artikkelside
synkope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
i tyd. 2 òg synˊ-
Opphav
gresk
‘samanslåing’
,
av
gresk
syn-
og
kope
‘slag’
;
jamfør
syn-
Tyding og bruk
i
musikk
: samandraging av ein tonetung og ein tonelett taktdel slik at vekta kjem til å liggje på den tonelette taktdelen
i
språkvitskap
: det at ein lyd
eller
ei staving fell bort inne i eit ord, t d i uttala «universtet» for «universitet»;
jamfør
apokope
Artikkelside
syftesok
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svitunsvaka
etter den
engelsk
helgenen
St. Svithun
og av
-ok
;
sjå
-ok
Tyding og bruk
merkedag som fell på 2. juli
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
stytte
2
II
stytta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stytta
Tyding og bruk
gjere stuttare
;
korte
Døme
buksa er for sid, du lyt
stytte
henne
;
stytte
tida
–
sysselsetje seg med noko så ventetida fell lettare
;
stytte
(på) skjegget
Faste uttrykk
stytte av
minke på, forkorte
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100